FOTO: Sindre T. Lønnes

Natta var over, nachet var over, kameratene mine hadde stukket, og jeg var snart edru igjen. Hun skulle bare stå opp og hente noe vann, sa hun. Det var da jeg så restene etter det levde livet jeg i utgangspunktet syntes var tiltrekkende at hun sa hun var født i 1974. Ti år eldre enn meg. «Bedre det, enn ti år yngre», hadde jeg tenkt. Akkurat det var ikke ensidig riktig, skulle det vise seg, praktisk talt, idet hun snudde ryggen til.

Hadde det enda vært ordentlig gjennomført. Et statement som funka eller en estetikk i bunn som gjorde alt forståelig. En skimtbar logikk eller en form for originalitet. I så fall ville det vært mer enn helt kult. En svær old-school-tatovering som dekka hele ryggen, for eksempel. Men det var det ikke. Det var Ole Brumm, et kinesisk tegn og et cocktailglass plassert totalt usymmetrisk og planløst. Og en tribal på skulderen. Hun hadde rett og slett dekorert seg med det verste ved nitti-tallet på tilfeldige steder rundt på kroppen. Med ett lukta leiligheten ferie i Aya Napa, ecstasy på Ibiza og backpacking i Thailand.

Hadde jeg ikke vært så ødelagt, er det mulig jeg hadde spurt henne hvorfor. Hva faen?? kunne jeg skreket og overdøvet Tone Damli Aaberge på Svisj, som i mangel på stereoanlegg fylte den stusselige stua. Men jeg orka ikke konfrontasjon, så jeg ropte i stedet etter henne: «hvor mange tatoveringer har du, a?» Hun kom kun iført undertøy ut fra kjøkkenet med vannglasset i den ene hånda og en rød Prince i den andre. «De på ryggen, og den på skulderen. Og den her!» Hun løftet benet og viste fram en hittil skjult figur på ankelen. «Er den ikke søt??» Saken var avgjort. Over 30, med en delfin tatovert på ankelen. Selv som ung, singel og gutt har man grenser. Jeg kledde på meg, og mens jeg passerte henne, tømte jeg vannglasset. «Likte du den ikke?» spurte hun idet jeg åpna utgangsdøra. «Jo da», sa jeg. «Jeg skal faktisk tatovere en sånn Ole Brumm selv, skjønner’u. Jeg skal ha en med buffalosko. Det er derfor jeg må gå. Fort.» Døra slo igjen bak meg, og jeg ramlet ut i en ny søndagsmorgen. Tilbake til fremtiden.