JENTER OG GUTTER: Professor Elisabeth L’Orange Fürst teoretiserer om barnets erotiske lyst.

Gamle slagord om igjen

Rosa sloggitruser og oppbrukte paroler: Igjen er det klart for 8.mars.

Publisert Sist oppdatert

Harriet Holters hus på Blindern: Professor Elisabeth L’Orange Fürst teoretiserer om barnets erotiske lyst, om Freuds beskrivelse av jentas seksualitet som et mørkt landskap.

– Freud bruker to begrep for å forklare jentas seksualitet: Penismisunnelse og kastrasjon. Jenta ser ned på seg selv og tenker: Jeg har ikke noen tissefant, sånn som broren min har. Mamma har tatt fra meg tissefanten. Slemme, dumme mamma!

Femten studenter følger Fürsts forelesning i Kjønn i samfunn, kropp og språk, hvor det foreleses om kjønnsbriller, penismisunnelse og kjønnsasymmetri i et forrykende tempo. Kun to av studentene er menn, og bare én av dem følger forelesningen med reell interesse.

ÅRETS KVINNEDAGSMARKERING er den trettifemte i rekken siden norsk kvinnebevegelse gjenopplivet tradisjonen på 70-tallet. Så hvorfor bruke tid, krefter og studielån på å studere kjønnsforskning så mange år senere?

– Jeg studerer kjønnsforskning fordi jeg alltid har sett på meg selv som feminist, sier Sandra Janzso.

– Studiet var derimot et alternativ jeg ikke visste om, et fantastisk tilbud hvor man kunne slå i bordet og kreve sin rett, og ha riktig bakgrunnsmateriale for å gjøre det. Ikke bare være den sinte, uartikulerte feministen, sier hun.

Janszo betegner seg som rødstrømpe på sin hals, og tør påstå at alle smarte jenter er feminister.

– Selv om det ikke nødvendigvis er den betegnelsen de selv velger å bruke.

– I tillegg er det gøy å møte andre som mener det samme som deg, sier Chimen Darbandi.

– Mange tror kjønnsforskning bare dreier seg om kvinner. Det er feil, det handler også om menn, sier Rolf Tore Thomasen.

– Hva er 8. mars for dere?

– 8. mars er den internasjonale kvinnedagen fra morgen til kveld, det; en dag på høyde med 17. mai!

– Man kan se 8.mars på to måter; som en feiring av det man har oppnådd, og som en markering av at man ennå ikke er ved veis ende, sier Sandra.

– Vi har fortsatt ikke full likestilling, bemerker Chimen.

– Nei, hadde vi hatt full likestilling, hadde vi ikke trengt 8. mars.

– Det ville i stedet ha vært en humanistisk feiring hvor menn og kvinner gikk i tog som likestilte individer. Tenk så fint det hadde vært å ha en dag hvor man kunne viske ut gamle kategorier!

KJØNNSSTUDENTENE ER relativt enige om hvilke likestillingsspørsmål de synes er viktigst i 2006.

– Kjønn og struktur i samfunnet, mener Rolf.

– Kvinner velger ofte utdannelse med mindre lønn, og bidrar på den måten til sin egen undertrykkelse.

Chimen grunner på dette.

– Man bør jo likevel ikke velge bort det man er interessert i, bare fordi man ønsker å endre kjønnssammensetningen i visse yrker. Man må jo gjøre det man er interessert i.

Sandra er uenig.

– Spørsmålet er jo hvorfor kvinner er interesserte i det de er interesserte i?

– Nettopp! utbryter Rolf.

– Jeg tror det har mye å gjøre med hva man blir lært opp til. Kvinner er stort sett i omsorgsyrker, man ser et mønster hvor de sluses inn i slike yrker. Samtidig er det mangel på menn i både skole og barnehage. Jeg mener at det er viktig å bryte slike mønstre. Mannen skal liksom være tøff og barsk og velge realfag, mens kvinnen skal være mild og god og velge omsorgsfag, sier han.

DE TRE HAR hatt planene klare for kvinnedagen en god stund allerede.

– Vi møtes for før-fest, deretter går vi i tog med egen parole: «Likestilling krever kjønnsforskning!»

– Hva synes dere om parolene?

– Parolene er faktisk nesten de samme som på 70-tallet! ler Rolf.

– Enten er det samfunnet som ikke har endret seg, eller så er det de samme folka som skriver parolene. Selv tror jeg det er engasjementet som har blitt mindre. Folk tenker: Er det vits?

Chimen nikker.

– Jeg får nøyaktig samme reaksjon når jeg sier jeg er feminist. Folk sier: «Hva er vitsen?» Men så lenge vi fortsatt ikke har lik lønn for likt arbeid, vil jeg påstå at det fortsatt er bruk for feminister. Om parolene vil jeg si at de er veldig lokale. Hvor blir det av internasjonaliseringen?

– Ikke sant? utbryter Rolf.

– Kvinner er jo ikke bare én gruppe. Kvinner er forskjellige. Tenk selv: Hva har en pakistansk jente som ikke kan norsk til felles med en norsk professor i 8.mars-tog? Ikke en dritt!

– Jeg forvillet meg inn i demonstrasjonen mot Muhammed-karikaturene, hvor mange muslimske kvinner deltok, sier Sandra. Da fikk de lov til å gå i tog, men de gikk til gjengjeld bakerst. Jeg mener, det er jo helt…

Chimen, som selv er fra Iran, er enig.

– Hvor er disse kvinnene på 8. mars? Kan de slåss for sine rettigheter?

– Hva skulle stått på din parole, Sandra?

– Jeg skulle hatt en slags humoristisk kommentar til skjønnhetstyranniet: «Nei til silikon! Ja til bomullstruser!» Jeg skal gå rundt med en gammel, rosa sloggi uttapå buksa! Ja, det skal jeg jaggu meg gjøre!

SANDRA TROR lik lønn for likt arbeid fortsatt vil være en gjeldende 8.mars-parole om ti år.

– Og full barnehagedekning! Og nei til silikon i andre deler av kroppen, ler hun.

Rolf Tore er en gammel ringrev når det gjelder å gå i 8. mars-tog. Han har vært aktiv togfantast siden 77.

– Det er populært å være mann i 8. mars-tog, sier han.

– Jeg får så mye skryt at det er skammelig

– Det er derfor du er der, vettu, ler Chimen.

– På 80-tallet gikk jeg i tog med to lesbiske damer, to barnevogner og en parole, mimrer han.

– Men damene feiga ut, så plutselig gikk jeg der, med barnevogner og en parole som sa «Ja til lesbiske mødre!»

Studentene synes det er trist at 8. mars har blitt til et 20 sekunds innslag på Dagsrevyen.

– Det er viktig å ikke ta det som har blitt gjort for gitt, sier Rolf Tore.

Chimen er enig.

– Det er takket være feministenes innsats i 70-årene at vi har kommet så langt.

– Er det fortsatt bruk for 8. mars?

– Ja, absolutt! Vi har mer bruk for 8. mars enn for eksempel Kristi Himmelfartsdag, mener Rolf Tore.

Sandra synes også 8. mars fortsatt er en viktig dag.

– Det er viktig å møte opp for å sympatisere og vise at man er med.

– Alt begynner i ditt eget hode, sier Rolf Tore. – Husk at Gud er kvinne, svart og lesbe.

– Og at hun sitter i rullestol! sier Sandra.

Powered by Labrador CMS