8. mars' historie

Kilder: Wikipedia, Caplex, Uniforum.no og Universitas\' arkiv.

• 8. mars ble første gang markert som en nasjonal kvinnedag i New York i 1908. Den gang kjempet kvinnene for stemmerett. I 1910 ble dagen vedtatt som en internasjonal kvinnedag av deres medsøstre i Europa etter et forslag fra den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København i 1910.
• Allerede året etter ble oppfordringen fulgt med markeringer i flere land, men selve datoen ble ikke bestemt før i 1917, da russiske kvinner feiret dagen. Deres demonstrasjon ble opptakten til den russiske revolusjonen. I 1975 ble dagen proklamert som internasjonal kvinnedag av FN.
• I Norge tok den nye kvinnebevegelsen opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Da tok en gruppe kvinnefrontere ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. 8. mars 1978 gikk 20.000 kvinner og menn i tog i Norge.
• UiOs historie har flere kvinnekamp-pionerer. I 1881 var motstanden stor dastortingsmann Livius Smitt rettet en anmodning til regjeringen om å gi kvinner adgang til å bli leger og farmasøyter. Sterkest var røstene som kom fra Det Kongelige Fredriks Universitet, som Universitetet i Oslo het den gang.
• Året etter gikk tre av fem medlemmer i Det Akademiske Kollegium motvillig inn for at kvinner skulle få adgang til å studere ved Universitetet. 8. september 1882 ble Cecilie Thoresen som første norske kvinne immatrikulert, og ble den første kvinnen som avla examen artium i Norge.
• Fredrik Holst var i 1817 den første som tok doktorgraden i Norge. 86 år senere ble hans barnebarn, Clara Holst, den første kvinnen som forsvarte en avhandling for doktorgraden i Norge. Tema for doktoravhandlingen var nedertyske lånord i nordisk. Holst fikk aldri noen akademisk karrierre i Norge.
• Kristine Bonnevie fikk som første norske kvinne sitt professorat i 1912. Bonnevie ble student i 1892. Først prøvde hun seg med medisinstudier, men skiftet etter kort tid til zoologi. I 1906 tok hun doktorgraden med avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni». Studiehjem for unge piger (opprettet i 1916) i Geitmyrsveien er hennes verk, og senere tok hun initiativ til Studenterhuset i Schultz gate. Under første verdenskrig sto Bonnevie bak flere tiltak som var uvurderlige for mange av studentene.