Annonse

annonser i Universitas

Kjenn din foreleser

NAVN: Harald Thidemann Johansen (50)
STILLING:Professor i farmakologi
SIVILSTAND:Gift, to barn på 18 og 21

FOTO: Christine Erlbeck

FOTO: Christine Erlbeck

Kaffe? Te?

- Kaffe. Sterk!

Når begynte du å drikke kaffe?

- Tja, det var vel da jeg gikk på gymnaset.

Hva skjedde i livet ditt da?

- Tror nok jeg følte det var på tide å bli voksen.

Hva er din beste medisin - Å være på ferie i Tønsberg.

Foretrekker du øl eller vin?

- Vin! Spansk Rioja-vin!

Når begynte du å drikke alkohol?

- Hm. He, he. Jeg var vel rundt 16 år. Og nå er jeg ærlig. Men da jeg var 15, var jeg på språkskole i England, der var «lærernes» viktigste oppgave å arrangere pubrunder for barna.

Synes du det hadde vært greit om barna dine hadde drukket alkohol da de var 16?

- Jeg ville sikkert følt en viss bekymring. Men la meg si det slik: Unge menneskers alkoholforbruk bekymrer meg mer i dag enn i 1970.

Når fikk du ditt første kyss?

- Da var jeg vel 12-13 år…

Har du noen faste ritualer før forelesning?

- Ja! Jeg tar på meg lang, hvit frakk, og sørger for at jeg har kritt og penner i jakkelommen. Svampen må være fuktet. Hvis jeg glemmer noe av dette blir jeg distrahert.

Hvordan ser det ut hjemme hos deg?

- Det er ganske ryddig, men mye hundehår. Jeg har nemlig en golden retriever.

Hvem rydder hjemme hos dere?

- He-he, det er iallfall ikke barna!

Hva er din favorittgjenstand i hjemmet?

- Gitaren min. Jeg spiller alt mulig.

Hva slags musikk setter du på når du kommer hjem?

- Radiohead, Sigurd Ros og Muse, for eksempel. Men jeg hører nesten aldri på country.

Hvem ville du aller helst forelest for?

- Nå må jeg tenke litt. Jeg skulle helt klart forelest for Norges samlede stand av aktører innen alternativ medisin. Da ville jeg forklart dem hva forutsetningene er for at et legemiddel skal ha effekt.

4 kommentarer

Andreas N. Bjørndal

Da Harald Thidemann Johansen ble spurt "Hvem ville du aller helst forelest for?" av Universitas svarte han:

"- Nå må jeg tenke litt. Jeg skulle helt klart forelest for Norges samlede stand av aktører innen alternativ medisin. Da ville jeg forklart dem hva forutsetningene er for at et legemiddel skal ha effekt."

La oss se bort fra arrogansen. Ordet "forutsetningene" er spesielt spennende i dette svaret. Først må man jo lure litt på hvem han sikter til når han snakker om "Norges samlede stand av aktører innen alternativ medisin". Han må nødvendigvis mene de som bruker legemidler (mindre enn 50 % ) og jeg regner med at det han egentlig mener er homeopater. Jeg skal ikke henge meg opp i en slik unøyaktighet, siden det er et intervju.

Men en belærende holdningen skinner igjennom, nettopp derfor er ordet forutsetninger spesiel takknemlig. Fordi forutsetningene for den forklaringen som HTJ skulle komme ville være like spennende å se på.

Jeg inviterer hermed HTJ til å svarer med å forklare hva som er forutsetningene for at et legemiddel skal ha effekt. Jeg skal som undervisningsrektor for den største skolen innenfor alternativ medisin (Nå i samlokalisering med 5 av de største andre skolene på Sjømannsskolen) bringe dette videre. Gitt at det er av en slik verdi og saklighet at det er verdt å bringe videre.

Venter i spenning på svar.


Med vennlig hilsen
Andreas N. Bjørndal
Undervisningsrektor
Norsk Akademi for Naturmedisin

Stefano

got the wrong medicine and now I am in hell!!! but no... anyone to blame? it was cheaper for the state at least.

Harald Thidemann Johansen

Tja.... Dette skulle jo være et humoristisk intervju, så denne kommentaren fra min side var vel ment å være fremsatt med et smil. ;-)

Likevel: Den faglige kontekst her er farmasi farmakologi. Farmakologi handler nettopp om hvordan legemidlene virker . Jeg underviser en del om dette, og har gjort det i noen år. Poenget med å bruke uttrykket forutsetninger for at legemidler skal ha effekt , er faktisk at det er mulig å si noe generelt om dette. Dette handler ikke primært om kliniske utprøvninger og hvordan man måler effekt i mennesker, men kanskje like mye om mer grunnleggende spørsmål. F.eks. at det er en sammenheng mellom konsentrasjon dose og effekt. Dette er et stort og avgjørende ankepunkt mot homeopatien, som visstnok baserer seg på en omvendt sammenheng mellom konsentrasjon og effekt
Egentlig er jeg vel så opptatt av andre forsøk på å tilføre kroppen preparater som skal påvirke vår helsetilstand. Den juridiske status til produktene er forsåvidt ikke avgjørende (legemiddel naturmiddel helsekost kosttilskudd etc.). De grunnleggende prinsippene er de samme. For eksempel: Hvis de antatt virksomme stoffene skal utøve en effekt, så må de komme seg fram dit de kan virke. Hvis vi tenker på et per oralt inntak, må stoffene vanligvis tas opp fra tarmen og gå over i sirkulasjonen. Før det skjer må stoffene unnslippe den formuleringen de er gitt i. Dette er slett ikke så enkelt som det høres ut. Legemiddelformulering (galenisk farmasi), er et eget fagområde for farmasøyter som adresserer nettopp dette: Å konstruere legemiddelformer som gir en kontrollert frisetting av virkestoff. Hvis virkestoffet faktisk blir frisatt, og også absorbert (hvilket slett ikke er sikkert), så må det komme seg fram til aktuelt virkested og der må det være tilstede i tilstrekkelig konsentrasjon og lenge nok til at en effekt kan forventes. Slike vurderinger tas opp i faget farmakokinetikk. Videre: Hvis substansene faktisk kommer dit de skal, så må de bindes til et eller annet for å utøve en effekt. Altså en kjemisk interaksjon med f.eks. en reseptor eller et enzym. Dette er spørsmål fag som legemiddelkjemi og farmakologi er opptatt av. osv. Alle naturmidler har et stort problem her, ved at man ofte baserer seg på sammensatte ekstrakter som inneholder svært mange kjemiske stoffer. Hvert enkelt stoff vil ha sin egen biotilgjengelighet, sin egen kinetikk og sin egen (eventuelle) effekt. Rasjonell og begrunnet dosering vil derfor i prinsippet bli umulig. Dessuten vet man ikke identiteten til eventuelle aktive stoffer. Man kan tro man vet det, men det vil strengt tatt alltid forbli en hypotese. Min bekymring i forhold til det man litt upresist kan kalle de alternative miljøene , er at man kanskje i liten grad påakter slike ting jeg har nevnt over. Er det riktig eller tar jeg feil Derfor ville det altså være interessant for meg å fortelle litt om slike ting... For å drive litt misjonering for eget fag.... Vennlig hilsen HTJ

Andreas Bjørndal

Takk for et solid svar.

Jeg sjekket i flere dager for å se om mitt innlegg kom, men etter flere dager uten å se det, tenkte jeg at det var satt strek. Tilfeldig oppdaget jeg nå - måneder senere at det har kommet med likevel.

Joda, slike ting er man selvsagt helt klar over ( slik undervisning gjøres av leger, farmakologer og andre med den nødvendige kompetanse ) og det er viktige faktorer å ta med når man arbeider med kost, urter, tilskudd som vitaminer, mineraler og sporstoffer.

Men slike forklaringsmekanismer har lite å tilby, når man skal undersøke homeopatien. Mitt poeng er at selv om dette er viktige forklaringsmodeller for mange typer legemidler (alternative som konvesjonelle) så er man nok nødt til å vurdere om det finnes andre mekanismer som man ikke har undersøkt så nøye, eller oppdaget enda, innenfor farmakologien om man skal kunne forklare homeopatien.

Da blir, sitatet "Da ville jeg forklart dem hva forutsetningene er for at et legemiddel skal ha effekt" en uheldig og noe arrogant innfallsvinkel.

Ser jeg på historien om iatrofysikere og iatrokjemikere, tror jeg ikke det stopper der vi er i dag. Det er grunn til å spørre seg om det finnes andre mekanismer enn de biokjemiske, mekanismer som kanskje biofysikken er bedre egnet til å svare på, og som vi bare har sett begynnelsen på enda. Sannsynligheten er større for at fremtiden vil være annerledes og klare å forklare flere fenomener enn motsatt.

Slik at du ei heller farmakologien er i stand til å levere de forutsetninger som skal til for å forklare homeopati.
Dette er heller ikke nok til å si at den ikke virker. Med voksende dokumentasjon er tendensen i homeopatiens favør klar.

Det siste er en helt annen debatt, som vi godt kan ta, men da er det fint om du varsler meg med en mail også - det er så sjelden jeg er på disse sidene.

Du kan sikkert forklare dine ting på en utmerket måte, men det blir litt farlig å bruke modellene til å begrense virkeligheten, om du forstår hva jeg mener.

Vennlig hilsen
Andreas N. Bjørndal

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i magasin

Med ei barselgrad i magen

Å få born mens du studerer kan vera ei betre investering enn reine studiepoeng. Kombinasjonen born og student kan opna karrieredører.

Et skoleeksempel

Din forrige minister ville elske på nakne vidda og råkjørte på E6. Kanskje er hun ikke så gammel og grå likevel?

Rotte til skafottet

Forsøksrotter giljotineres for å forstå epilepsi bedre, andre får elektroder operert inn i hjernen. Og så var det Pink Floyd-rottene med over 7000 visninger på Youtube – i forskningens navn.

LAN-tineparty

En flombelyst kantine på bussterminalen er det nitriste utgangspunktet for NITHs studentpub.

Frivillig - fordi jeg fortjener det

De vil gjøre en forskjell, styrke CVen og realisere seg selv. Mengder av unge strømmer til fattige land for å hjelpe. Frivillighetsturisme er i sterk vekst, men useriøse aktører kan skade både barn og lokalsamfunn.

Treningen med livet

«Trent kropp gir makt». Avisoverskriften stikker deg i den litt for slappe magen. Skal du lykkes, må du trene. Bølgen av trening er over oss, og for noen blir den det viktigste i livet.

Blindern-idolet

Linnea Dale forlot Donkeyboy og reiste til USA for ikkje å la eigne ambisjonar bleikne. Der fann ho seg sjølv i ei gate i Los Angeles.

Noe er i gjære

Helt siden de vant i fjor, har Kristianiastudentenes haandbryggerlaug forberedt seg til årets NM i hjemmebrygging.

Tilbake med et smell

Rf-kjelleren er endelig gjenåpnet og realistene brygger på noe lurt.

Helstreit opplegg

Da Beatles og Jimmy Hendrix herjet med LSD-inspirerte hits, hadde Blindern nok med Lillebjørn Nilsen og Ole Paus.


Flere saker fra magasin »