FERDINAND (5):--På jobben har mammaen min en leke som sier kling. Skal jeg forklare deg hvordan den virker?

Barn i kunnskapsland

Det er ikke så lett å skulle forklare hva mamma og pappa driver med, når de verken er frisør, snekker eller politi.

Publisert Sist oppdatert
FRAMTIDAS STUDENTER: Femåringene Nore (bakerst), Ferdinand og Oliver i Bamsebo studentbarnehage bryr seg ikke så mye om universitetet og studenter.
SNØKRIG: Ferdinand (fra venstre), Nore og Oliver i Bamsebo studentbarnehage er mer opptatt av å leke enn av hva som skjer et snøballkast unna dem.
SERIØSE AVISLESERE: På universitetet leser man avisen. Der står det nemlig mye rart, kan barna i Bamsbo fortelle.
TULLEBILDE:-- Når vi er på universitetet leker vi stiv heks og har`n. Og drikker te, forteller Oliver (5) og skjeler med øynene.
NORE (5): --Pappa har mye te på kontoret sitt. Også er det kopper der som jeg har laget til han.

Klarte du å gjette hva foreldrene til Nore, Ferdinand og Oliver gjør?

  • Moren til Nore studerer praktisk pedagogikk. Faren er forskningskonsulent på Teologisk fakultet.
  • Moren til Oliver tar en mastergrad i portugisisk.
  • Faren til Ferdinand er advokatfullmektig og studerer juss. Moren er kunderådgiver.

Den søtlige lukten av barnehage slår i mot en i det døren inn til Bamsebo studentbarnehage på Blindern åpnes en sen januardag. Fuktige kjeledresser, fargesprakende cherroxer og svette luesveiser har nettopp kommet inn fra dagens uteøkt bestående av aking, snøballkrig og frisk vinterluft.

– Jeg får ikke av meg skoa, kan du ta dem av? Buksa er litt trang, skjønner du.

En liten jente med rød overtrekksbukse med strikk under beina og sko med knyting, hopper opp på sofabenken. De bråkjekke femåringsgutta spør derimot ikke like tålmodig om hjelp.

– Terje, jeg trenger hjelp! Teerjeee!

Ungene i studentbarnehagene på Blindern tilbringer store deler av barndommen midt i kunnskapens oase. Foreldrene deres studerer og jobber rett utenfor klatreapparatene, og barna drar på utflukter til Frederikkeplassen. Likevel er ikke de fremtidige studentene i Bamsebo så veldig opptatt av det som skjer et snøballkast unna samlingsstunder og hoppeballer.

Hvor mye vet barna egentlig om universitetet og om foreldrenes studier og jobber? Og hvordan går det når de skal forsøke å forklare hva mamma og pappa egentlig driver med?

– Jeg tror at de tegner på universitet. Eller, jeg vet at de tegner der!

– Mammaen min skal bli lærer, høres det kjapt fra det ene hjørnet, skjult bak tykke dunjakker.

– Min pappa er lærer, han, kommer det fra naboen.

Syv viltre femåringer har inntatt pauserommet, og de kule krakkene er akkurat høye nok for Oliver og Ferdinand. Matias har tatt plass under bordet med aviser og kaffekanner på.

– Studenter tegner kruseduller på hodene. Også tegner de hus, roper han nede fra gulvet.

Det går ikke lang tid før gutta kjekt lirer av seg fraser på kjent femåringsvis. Det handler om bæsj, promp og snørr.

– På universitetet løser man oppgaver, tror Nore, etter at den verste

latteren har gitt seg. Man gjør også alvorlige ting som å lese i avisen. De andre illustrerer ved å lese i avisene på bordet.

– Der står det, hm, promp. Ha, ha. August og Oliver gliser rått.

– Å, se! En kylling i avisa, oppdager Matias.

– Hva gjør foreldrene deres når de er på Blindern?

– Å, har du skrevet en side alt? avbryter Ferdinand, før han snur seg mot avdelingslederen:

– Terje, jeg synes dette er kjedelig.

– Mammaen min blir lærer på universitetet. Da må man løse oppgaver og lære å leke, sier Nore, og legger til at mammaen hans studerer i det store huset av murstein. Han har nemlig vært med dit en gang. Nore forklarer at faren har eget kontor, hvor han spiller data og betaler regninger. Men hva pappaen hans jobber med for noe mer, husker ikke Nore helt.

– Nei, det er visket bort, sier femåringen, og tilføyer,

.

Selv vil Nore bli mye rart når han blir stor. Kanskje skal han jobbe i en barnehage.

– Men ikke i denne barnehagen, kanskje en i verdensrommet! Jeg skal jobbe på sola, der er det varme barnehager, skratter Nore.

Oliver er heller ikke helt sikker på hva moren gjør mens han er i barnehagen. Men han vet at hun er student. Hun har dessuten en bok med engler på som hun leser i hjemme, den er fin.

– Mammaen min lærer russisk, sånt språk som de snakker i Russland og på Sognsvann, tror Oliver.

– På Sognsvann?

– Ja! Ha, ha, ler Oliver, det glimter lett i øynene hans.

Oliver forklarer videre at faren hans går på jobben hver dag, og at han lærer seg å kjøre bil.

– På jobben til pappa er det bilder av høye hus. En gang viste han meg hvordan det var i New York, sier Oliver, som vil bli gullsmed når han blir stor.

– Nei, du skal bli Vålrengaspiller, retter Matias, som også skal bli fotballspiller.

Daniel og Ferdinand vil bli politi, men da må man være godt trent.

– Jeg løper nesten like fort som racerbiler, påpeker Ferdinand.

– Hva gjør moren din når hun arbeider?

– Hun leker halve tiden, og så jobber hun med datamaskiner. Også skriver hun bok, tror Ferdinand, før han sier at han kan navnene på alle søskenbarna sine. Han har også en tante, forteller han. Så legger han til:

– Mamma har masse frukt på jobben. Det er epler, bananer, mango og druer. Pappa har drikke på jobben, ikke frukt. Bare et kjøleskap, men der kan han jo ha mat. –Pappa jobber også med datamaskiner, og jobber sammen med venner. Også har de en maskin som gir dem ark, ferdig laget med alt de skal ha, bemerker Ferdinand.

– Hvor gammel man må være for å starte på universitetet?

– Null år!

– Nei, så liten som helt ned til føttene.

– Minus ti, kommer det optimistisk fra Daniel i sofakroken.

Nore og Oliver mener 32 år er en bra alder.

– Kan man være 70 år og student?

Svaret kommer kontant fra August:

– Sorry, men det kan man ikke. Da er man gammel, og da er man død.

Powered by Labrador CMS