Selv om hun hadde levd et langt liv, var hun langt fra mettet.

Da jeg var åtte år, tok moren min meg med på sykehjem for å besøke en dement slektning. Jeg ble sendt rundt for varte opp klientellet med en medbrakt twistpose. Tiltaket ble tatt i mot med åpne armer – bokstavelig talt.

Da spissrotgangen nærmet seg slutten, tok grådigheten overhånd for en av de eldre. Den modne kvinnen nøyde seg ikke med sjokoladen, men forsynte seg også av budet. En skrukkete og tynn, men overraskende sterk hånd tok tak rundt håndleddet mitt og førte hånden med twistposen mot et av brystene sine. Det tok nok ikke mer enn et par sekunder før jeg klarte å vri meg løs, men det fortonte seg som en evighet. I mellomtiden hadde kvinnen klart å lire av seg gloser som ble kjærkomne tilskudd til mitt voksende vokabular, og som den dag i dag ikke egner seg på trykk.

Min mor ble nok overrasket og oppildnet, men det var ingenting mot den skammen som skulle tynge meg hver gang jeg returnerte til åstedet. For første gang siden ammestadiet hadde jeg tatt på et kvinnebryst. Og ikke nok med det: Kvinnen led antakeligvis av benskjørhet før jeg var påtenkt, og i tillegg hadde min egen mor overvart det hele.

Jeg hadde et fremtidig liv å ta hensyn til, og hadde på beste freudianske vis, lært å tøyle driftene mine. I tillegg skjønte jeg at noen situasjoner, relasjoner og personer bør forbli 100 prosent aseksuelle. Et barn og en eldre kvinne på gamlehjem – mindre seksuelt blir det ikke.

På forhånd takk til dere pleiere som en gang i framtiden må skifte bleie på meg! Når jeg ligger og bader i min egen avføring, og gjør et uhemmet nummer av en fortsatt pulserende ereksjon, skjermer dere verden for en seksualitet som eksisterer, men som ingen vil vite noe av.