Forsidegutten

Klokka er 08.45. Det er onsdag, og Martin Bull Gudmundsen (26) står i kantina på Psykologisk institutt på Blindern og myser mot førstesidene på Dagbladet og VG. Han finner ingen saker om seg selv, men det har han gjort mange dager de siste ukene. Martin har gått fra å være psykologistudent med dårlig motorikk og sans for rollespill til å bli en av folkets favorittnerder i «Heia Tufte».

Psykologinerd

På TV Norge har du kunnet se Martin forsøke å nikke uten å klare det, tatt stillestående sklitaklinger og hørt han fortelle hvor opptatt han er av rollespill. Og hvis du har fulgt godt med, så du at han kalte seg psykologinerd. Men hva er egentlig det?

– Jeg kaller meg det, fordi jeg har et veldig intimt forhold til faget jeg studerer, sier han.

– Første gang jeg åpna en psykologibok fikk jeg en emosjonell reaksjon, med sterke følelser. Jeg er veldig fenget av psykologi og bruker mye av fritiden min på å tenke på psykologiske problemstillinger. Etter hvert er det blitt en stor del av identiteten min, sier han.

«Heia Tufte» er denne høstens kanskje største, og til dels mest overraskende popkulturelle suksessfenomen. Seerne har samlet seg foran skjermen i en mengde TV Norge tidligere bare har opplevd under enkelte Big Brother-finaler. Seertallene til «gullrekka» på NRK er tangert, kongen nevnte dem i sin tale til stortingsrepresentantene, og statsminister Stoltenberg har sagt at han beundrer dem. Men hva skyldes populariteten? Er det noen psykologiske effekter som ligger bak?

– Først og fremst fikk vi en veldig god start, med høye seertall som igjen vakte interesse i media. Å orientere seg etter bevegelser i samtiden er en velkjent sosialpsykologisk strategi, og det var det nok mange som gjorde, mener Martin.

«Kongen av Tufte»

Samtidig er det ikke bare «Heia Tufte» i seg selv som er populært. Martin selv er blant de mest populære deltakerne. Han vises mye på skjermen, han er en yndling i media og en VG-blogger kaller ham til og med «Kongen av Tufte». Selv har ikke Martin noen fullgod forklaring på hvorfor.

– Det kan skyldes at det var mye fokus på meg i starten. Vi som var mest på TV i starten, fikk mest oppmerksomhet de første ukene. Og det er egentlig også en interessant psykologisk effekt: At noe så banalt som antall minutter på TV kan være med å bestemme popularitet. Etter hvert som alle er blitt eksponert en del, har også det der jevna seg ut, mener han.

Et utfall av Martins popularitet var den fredagen han figurerte på både Morgenbladets og Se & Hørs førstesider.

– Det var morsomt. I Morgenbladet fikk jeg sjanse til å utdype mange av tankene mine rundt dette. Og det var moro å se meg selv oversatt til «hjemme hos»-språket til Se & Hør, ler Martin.

Nerdenes hvite riddere?

Før «Heia Tufte» startet opp, søkte produksjonsselskapet bak serien etter nerder, blant annet ved å henge opp plakater på Blindern. Ansamlingen av «fagnerder» er tross alt høyere på Universitetet enn mange andre steder, og kunnskaps- og intelligensnivået blant tuftegutta må sies å være høyere enn de fleste tidligere reality-kjendiser og fotballag. Men kan tuftes suksess gi en høyere anseelse til nerder og kunnskapstørste?

– Det kan være en effekt, og jeg er veldig fornøyd med serien og responsen den har fått. Vi er med og sprer en idé om at det ikke er nødvendig å være så flink i alt praktisk, og at det er lov å interessere seg for smale tema. Vi gir kanskje større rom for det å ikke passe inn, mener han.

Samtidig er han ikke helt sikker på om de er kunnskapens hvite riddere i en gjennomkommersialisert og konkurransebasert offentlighet.

– Jeg er ikke helt sikker på om vi øker spennvidden av rollemodeller. Vi er såpass ekstreme at det er mulig at vi bare erstatter en modell med en annen. Og da er vi like langt.

Udi har en både takknemlig og utakknemlig jobb på Tufte. Han er keeper bak en forsvarsfirer som lekker som en statsråd i valgkamp før budsjettframleggelse. Samtidig ble han hyllet og kastet i været fordi han bare slapp inn ti mål da laget i grønt spilte mot Sprint/Jeløys jenter-13år.

– Tufte har vært utrolig bra for meg. Jeg har hatt det veldig morsomt, samtidig som jeg har lært mye norsk og også integrert meg litt, sier han og ler.

Den kortvokste, men kjappe keeperen kombinerer jobb i barnehage med mastergradstudier i økonomi på UiO. Han begynte å studere da han flyttet til Norge fra Israel sammen med sin norske kjæreste for nesten tre år siden.

– Jeg bruker litt lenger tid på graden enn planlagt. Nå er det blitt lite forelesninger i det siste, med både jobb og Tufte. Så jeg studerer mest alene, dessverre. Jeg har lyst til å studere maks, være på hver forelesning og på seminar, men jeg har ikke tid. Jeg må jo jobbe litt også, forklarer Udi, som likevel er skikkelig fornøyd med det han driver med:

– Det er veldig spesielt. Det er rart å gå på gata, folk smiler til meg, og vi har det veldig bra sammen på laget.