Min studiehverdag

BJØLSEN STUDENTBY: – Hey, don’t touch that laundrey you fucking asshole! Før jeg stapper hue ditt inn i vaskemaskinen og setter på kokvask. Pow! En velrettet høyre hook og kjeltringen ligger i bakken. En velformet blondine stormer imot meg og takker for at jeg atter en gang har reddet vasken hennes. Vi forlater lokalet sammen. Det stjeles stadig klesvasker på Bjølsen studentby. Men INGEN kommer til å klare å stjele en eneste klesvask etter dette. Klesvaskredderen er endelig her! Begge parter tjener på det, jeg får action i hverdagen og utløp for innestengt aggresjon – de får beholde klærne sine. Helt Sheriff!

UNIVERSITETET: – Come on big boy! sier de to sexbombene. La oss forlate denne kjiiiipe forelesningen i samfunnsøkonomi og gjøre skitne ting med hverandre på Handicaptoalettet. – Hell yeah, svarer jeg. Og «det var faen meg på tide» tenker jeg inni meg. Når vi kommer ut er det ikke mangel på beundrende blikk fra posørsosialist-taperne som aldri har gjort noe annet enn sitt fornødende på dassen i kjelleren på SV. De lange blikkene er ikke til å ta feil av, en blanding av beundring misunnelse og litt hat. Studentlivet er konge azz! Jeg er konge.

I VIREKLIGHETEN: Verden er ikke så spennende som man kanskje skulle ønske, men det kunne da vel ha skjedd litt mer? Hvorfor kan jeg ikke ta noen som prøver å stjele vasken min på fersken snart? Og hvorfor kommer ikke de to fine damene på Samfunnsøkonomi og drar meg med ut av forelesningen? Jeg hadde klart meg lenge med en kaffe på U1 jeg. Det kan da ikke være så jævlig usannsynlig?

KONKLUSJON: Etter bare ett år på Bjølsen studentby og Universitetet er det eneste sannsynlige en mastergrad i dagdrømming. Totalt ubrukelig vil noen hevde, men det gjør i hvert fall klesvask og forelesninger mye mer spennende. For det kan da ikke være sååå usannsynlig? En dag…