Berus eder
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
Livet er lidelse. Det sies at det beste er å ikke bli født, og det nest beste er å dø tidlig. Eller, som mitt oldebarn sa her om dagen: Life’s a bitch and then you die.
Vel, du skal ikke se vekk fra at de begge hadde rett. Men ser man realistisk på det, så kan vi ikke løpe rundt og ta livet av oss. Det fører rett og slett ingen steds hen.
Dette er i alle fall kjernen i Agnes Mostuens avhandling Herfra til 7–Eleven, en livsbejaende tekst som ikke på noen måte vender blikket vekk fra skyggesidene ved vår virkelighet. Skyggesider som for eksempel 7–Elevenpizza. Pizzaen på 7–Eleven er rett og slett elendig, jeg har selv smakt den og vet hva jeg snakker om. Den er for det første altfor salt, og den presterer også på merkelig vis å være tørr, vassen og fettete på samme tid.
Men likevel, for en fryd det er å spise pizza, nettopp 7–Elevenpizza, når man vandrer hjem fra en natt på byen! Hvilke kvaliteter denne pizzaen da innehar, hva gjelder smak og konsistens! Hvilket makeløst gourmetmesterverk det er!
Hva er forskjellen på nå og da? Rusen, selvfølgelig. Ungdom, berus eder! Livet er en inntørket pizzabit. Gjennom rusens fortreffelige perspektiv, eller, som mitt oldebarn ville sagt det: ”gjennom ølbrillene”, blir den et lekkert stykke mat, til nytelse for den mest avstemte gane! Som Mostuen viser i sin avhandling, er den vonde pizzaen fra et suspekt, multinasjonalt firma en anvendelig metafor for selve livet. Ikke la det gjøre vondt. Nyt det.
