Å innrømme at man er ensom er tabu. Hvordan skal man da komme seg gjennom hverdagen og ut av ensomheten?

2005-11-02

I magasiner som Det Nye er ikke lenger kontaktannonsene fylt opp av folk som søker kjærester: Nå søker de kontaktsøkende etter venner. Mange er unge studenter som er nye i Oslo eller har begynt på Universitetet og ikke har klart å komme seg inn i noe sosialt nettverk. De blir stående alene. Også på Universitas sine nettsider går debatten om hvor vanskelig det er å få seg venner på Blindern. En av debattantene kaller seg «bondestudentar» og skriver: «Alle kommende studenter bør skygge unna Blindern. Bare folk som skuler på deg og kraftig gjennomtrekk. Er du ikke fra Oslo og Akershus blir du isolert. Ja, du kan faktisk være der i 5 år uten å bli kjent med en sjel. Gjør et riktig valg og velg noe annet. Lær av mine feil!». Andre debattanter sier at de kommer til å slutte.

- Dette er et tabubelagt område, ingen ønsker vel å fortelle at de ikke har venner, mener Anne Karine Lie ved rådgivingstjenesten til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO).

Slik kan man bli gående ensom uten å tørre å be om hjelp.

Thomas Karlsen (27) fra Trondheim begynte å studere statsvitenskap og innføring i amerikansk litteratur på Blindern i høst. De siste fire årene har han bodd i England, Spania og Danmark, hvor han blant annet har fullført en bachelor i journalistikk. Før det studerte han film og medievitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Thomas er hyggelig, kjekk og morsom.

Men etter at Thomas begynte her har det ikke gått så bra. Han er ensom. Thomas skylder på den norske universitetsmodellen og dårlig tid til å melde seg på fadderuka, som grunner til at han ikke har kommet seg inn i et sosialt nettverk. Han har ikke hatt dette problemet i utlandet.

- Jeg var for seint ute til å melde meg på fadderuka, og etter det har det ikke balla på seg med venner, sier Thomas.

- Er man ikke med på fadderordningen, faller man fort utenfor. Da blir ditt første møte med Blindern en sal med 400 studenter. Når timen er ferdig, går man hjem. Det skulle vært et slags «oppsopingsheat» i ettertid for oss som ikke fikk blitt med i den opprinnelige fadderuka.

Men Thomas har ikke helt gitt opp enda, men metodene han har prøvd til nå har ikke vært vellykkede.

- Jeg har prøvd litt kontaktsøking, men har vært uheldig med de jeg har plukka ut. De har hatt lite til felles med meg i hvert fall.

Hans inntrykk er at det ikke finnes noen store fellesskap eller gjenger, men at det ofte går i «toer-klikker», og disse er vanskelig å komme inn på.

- Det mest stusselige er å spise dagens aleine på Fredrikke, der er alle venner og ler og fniser. I den situasjonen føler en seg ekstra ensom. Men jeg tror det er mange som meg som bare kjenner seg selv her oppe. Bare se der, sier Thomas og peker ut av vinduet på kafeen på UB der vi sitter.

Utenfor kjemper folk seg frem i snøværet som har tatt oss over natten.

- Ser du? Alle der ute går jo alene.

Han har forsøkt å melde seg inn i forskjellige studentforeninger, men har møtt opp til tomme lokaler flere steder.

- Jeg kunne jo ha meldt meg inn i en idrettsforening, hadde jeg ikke vært så innmari dårlig i sport.

- Føler du at det er et tabubelagt område, å være ung og ensom?

- Ja, det er vel ingen som vil bli stemplet som avviker. Grunnen til at jeg kan stille opp på dette er vel at jeg bare føler meg ensom når jeg er på Blindern, jeg har jo fått noen kompiser i Oslo, men når jeg kommer hit, trår jeg ut av min sosiale sammenheng.

- Hadde jeg sittet på en liten hybel på sogn og følt meg ensom, som jeg tror en del gjør, hadde situasjonen vært mye verre.

Thomas kommer til å fortsette på Blindern for selv om han har hatt en dårlig start, synes han at fagene er interessante og håper på å begynne på en ny frisk etter jul.

- Jeg mistet jo motet ganske fort, men neste høst skal jeg i hvert fall melde meg på fadderordningen, selv om jeg ikke er førsteårsstudent.

På rådgivningstjenesten har de også merket at det finnes studenter som føler seg ensomme.

- Det er en del som kommer hit med det problemet, og som mener at det er stort og litt skummelt på Blindern, forklarer Anne Karine Lie fra rådgivingstjenesten.

- Men det har faktisk blitt bedre nå enn det var før, nå har det blitt mer gruppeundervisning, som gjør at det er enklere å treffe folk.

Lie forteller at hverdagen kan være tøff for mange studenter, og noen slutter på grunn av dette problemet.

- Det er mange som synes det er vanskelig å komme til oss og fortelle at de er ensomme. Det er jo et tabubelagt tema, få vil si at de er ensomme.

- Grunnen til at det er tabu å være ung og ensom er at vi i våre dager har sterke suksesskriterier, mener Cecilie Daae, administrerende overlege ved Studenthelsetjenesten.

- En skal ha utseende med seg, ha en god karriere og ikke minst ha et rikt, sosialt liv.

Daae mener man ikke trenger å være «venneløs» for å være ensom, og at denne følelsen av ensomhet er noe alle kan føle på i blant.

- Men blir det et underliggende tema i ditt liv, kan man jo kjenne dette, både i kropp og sjel.

Som Anne Karine Lie, mener også Daae at Blindern har blomstret opp, og dette problemet har blitt mindre.

- Da jeg studerte på midten av åttitallet, var bildet av Blindern som en stor, kald mursteinsinstitusjon mye sterkere. Nå ser jeg Blindern som et sted med masse aktivitet, men dette betyr ikke at en ikke kan føle seg ensom der i dag også.

- Hva kan være helsemessige konsekvensene av ensomhet?

- En kan jo få fysiske plager som vondt i magen, svimmelhet også videre, samt psykiske plager som nedstemthet, dårlig selvtillit og økt sårbarhet.

- Hva skal en gjøre hvis en graver seg helt ned i dette problemet og blir fastlåst?

- Det er svært viktig å ventilere dette problemet gjennom å prate med noen. Søk hjelp. Vi er jo en hel annen etasje her på Blindern som ønsker å hjelpe studentene med deres fysiske og psykiske plager.

Selv om det i følge Anne Katrine Lie kan være vanskelig å hjelpe folk som er ensomme til en bedre hverdag mener hun, hvis en leter litt, det skal være mulig å finne en studentforening eller lignende som passer alle.

- Det er et prosjekt å få venner, en må ha motet og jobbe litt for det. Vi kan si deg hvor det kan være smart og forsøke, men det er du som må ta skrittet, å tørre å prate med noen. Det er helt sikkert at de som er rundt deg er like redde som deg selv, selv om det ser ut som om de er trygge og har mange venner, oppfordrer Lie.

Hun har et inntrykk av at ensomhet først og fremst er et problem for førsteårsstudenter, etter det kommer de fleste inn i et miljø de trives i ganske fort.

Thomas Karlsen mener mye av problemene kan skyldes den typiske norske mentaliteten:

- Jeg føler ikke jeg kan snakke med noen uten å ha en grunn til det.

Men det har begynt å gå bedre for den 27 år gamle trønderen. Han har fått kontakt med en student.

- Jeg har begynt å prate litt med en jeg har gruppe med på tirsdager, det er ikke så mye å skryte av, men jeg tror faktisk jeg har fått meg en tirsdagsvenn.

Ida Fjeldbraaten • Hanne Hvattum