FOTO: Åshild Bekke Eidem

Noen plater krever flere gjennomlyttinger enn andre før man på en måte finner bak fram på dem. Andre liker du umiddelbart og første gang du hører.

Jeg husker å stå foran speilet på badet å spille luftgitar til «Kiss». At jeg var interessert i musikk, skjønte jeg tidlig. Å finne ut om «g-strengens» helt spesielle egenskaper i de fleste strenginstrumenter var en av de første virkelige sensasjonene. Så en vakker vinterdag, på besøk hos den søteste gutten på skolen, fikk jeg høre «Sex Pistols» for første gang. Opplevelsen snudde tingenes orden på hodet, bokstavelig talt. En helt ny verden lå foran mine føtter, et spekter av nye muligheter.

Det finnes mange ulike anlegg - til tider har de vært store, og til tider har de vært små. Lyden varierer også veldig. Dessuten finnes det plater som er utrolig vanskelige å plassere, andre kan inneholde så mange effekter at det nesten gjør vondt. Spenningen ligger vel i det å aldri helt vite, om resten av plata er som inntroen i den første sangen. Av og til slår det helt fatalt feil ut, mens andre ganger kommer en helomvending mot slutten som bare tar pusten fra deg.

Vi har alle våre favoritter, av hva som er god og dårlig bakgrunnsmusikk på soverommet. Jeg vet hva jeg liker og hva jeg absolutt ikke liker. Det er imidlertid ikke tilfeldig hva slags musikk du setter på, det er faktisk ganske viktig. Noen ganger kan det være fint med litt klassisk, andre ganger kan litt aggressive hardcore tenne pluggene, og av og til kan det være deilig å slippe seg løs til mer eksperimentell og leken jazz. Det er viktig å kombinere det å være en aktiv og passiv lytter, med å vite forskjell på den rette forspill-plata, og hva som egner seg best på nachspiel.

Veien til det musikalske klimaks er heldigvis mange og varierte, i både stil og komposisjon. Du bør finne din, og kose deg med den. Det har vi alle fortjent. Snurr plate!