Inn på teppet

– Ser du forskjellen? Det er bundet på en helt annen måte enn de andre. Det er omtrent som på ei lusekofte. Ser du stripene her? sier Geir Ellingsrud, mens han stryker undersiden av teppet som ligger under salongbordet i villaen hans på Nordstrand i Oslo.

Det er lørdag, og han har endelig roet seg ned etter at han vant rektorvalget på torsdag. Han ligger på alle fire, og forsøker så godt han kan å forklare forskjellen på tepper fra Kaukasus og persia. I det Ellingrudske hjem er nemlig få kvadratmeter av gulv og vegger ikke dekket av tepper. Og lidenskapen skylder han sin kjære mor:

– Jeg har vært opptatt av tepper helt siden jeg var bitteliten. Mor har alltid vevd, og alle teppene som henger på veggene her, er det hun som har laget, sier han.

Matematikkprofessor Geir Ellingsrud er Universitetet i Oslos nye rektor. Rektorvalgkampens minst brautende og mest lavmælte kandidat har seiret, og trebarnsfaren kan gå inn i rektoratet med bred støtte fra forskere, studenter og ansatte ved UiO. Selv om han, faktisk til det kjedsommelige, er blitt forsøkt stemplet som kjedelig.

– Blir du ikke såret når du hører at folk synes du er kjedelig?

– Nei, jeg gjør ikke det. Så klart bryr jeg meg om hva folk synes om meg. Men jeg har en selvtillit, en trygghet, som gjør at jeg takler slikt. Jeg vet at jeg har en vellykket karriere. Jeg er en respektert forsker, og har et vellykket liv. Jeg vet at jeg ikke er kjedelig, og da bryr jeg meg egentlig ikke når noen sier at jeg er det, sier han.

For 38 år siden begynte unge Geir Ellingsrud på mattestudiet på Blindern. En cand.mag, et hovedfag, kortere stipendiatperioder ved Universitetet i Strasbourg, Nice og Stockholm, og 16 år som professor senere, er han kjent som en av våre fremste realfagsforskere. Men interessen for matte ble vekket for lenge, lenge siden.

– Jeg har likt matte siden jeg ble født. Eller, det går kanskje ikke, men i hvert fall fra jeg var veldig liten. Alle de utrolige sammenhengene fascinerer meg. Det er et formelt spill som samtidig sier noe om virkeligheten, sier han.

Selv er han ekspert i algebraisk geometri. Og i følge Ellingsrud selv er det kanskje bare 20 til 30 personer i Norge som virkelig forstår det han driver med.

– Det er ganske abstrakt og komplisert. Men jeg ser på det litt som japansk poesi. Det er ubegripelig hvis en ikke kan japansk, men hvis en kan det, så er det vakkert. Og kan en det matematiske språket, så er også algebraisk geometri vakkert.

Rektorvalgkampen var langt fra vakker. Men Ellingsrud snek seg gjennom, egentlig uten å bli svertet av noen. Og enkelte hevder at han vant rektorkampen rett og slett fordi han ikke hadde noen fiender.

– Det stemmer at jeg aldri fikk noen fiender. Men det var også en klar strategi. Jeg brukte kreftene til å snakke om egen fortreffelighet, ikke til å rakke ned på de andre, sier han.

– Og uansett: Alt som ble sagt, er glemt nå. Alle angrep er slettet. Men valgløftene er ikke glemt, så klart, sier han.

Og nettopp den holdningen sier mye om Ellingsrud. Han er sjeldent diplomatisk. Ja, rent sagt snill. Ingen av de som kjenner ham, klarer å komme opp med noe negativt om ham. Og slikt er jo litt skummelt:

– Ingen har noe å utsette på deg. Har du ingen negative sider?

– Det er vel ikke så mye å finne, da, sier han og smiler.

– Men nei, jeg har vel mine sider jeg også. OK: Jeg er distré. Ikke skikkelig, men litt, og det har hendt at jeg har tatt bilen til Blindern, og så glemt meg og tatt trikken hjem, mens bilen har stått igjen. Men som professor i matematikk er det vel bare forventet at en skal være litt distré, sier han.

– Ellers kan jeg ikke si at det er så mye annet jeg er misfornøyd med, ler han.

Ellingsrud kom inn i universitetspolitikken gjennom grupperingen Vox Academica, kanskje bedre kjent som Fritt akademia, som er en videreføring av professoroppropet for uavhengige universiteter og fri forskning. Han er en sterk kritiker av kvalitetsreformen, og var en av to reformkritiske kandidater i rektorvalget.

Og han er klar på at mye må endres:

– Forandringene har gått så raskt, vi har kasta oss for ukritisk over en modell. Vi skal ikke sette alt i revers, som noen har hevdet, men vi skal bremse litt, og gjøre noen forandringer før det blir for sent, sier han.

Han vil først og fremst ta for seg styrings- og finansieringsreformen:

– Det er mye i budsjettet som må ses på. I dag er det ansatt mange dyktige forskere som har for dårlig med driftsmidler. Det er som å ha malere som ikke har råd til koster eller maling, sier han.

Og han må skuffe enkelte:

– Noen vil få mer, andre vil få mindre. Det er en prosess vi må gjennom, og det vil bli smertefullt for noen. Men sånn er det å være rektor. Når en gjør noe, så vil noen bli glade, mens andre vil bli forbanna.

Før han setter i gang med forberedelsene til rektorjobben skal han på en ukes ferie. Og ikke overraskende: Turen går til Frankrike.

– Jeg er frankofil. Til sammen har jeg sikkert jobbet der i over fire år. Jeg dro dit rett etter hovedfaget, mens jeg fortsatt var ung og formbar, og er blitt veldig glad i landet og folket, sier han.

Men han har bodd på mer trauste steder enn Nice og Strasbourg. Ellingsrud er født i Sarpsborg, men det er umulig å høre på dialekten. Da han var seks år flyttet familien til Bærum og Snarøya. Mens han gikk på barneskolen flyttet de videre til Bekkestua, og rett før han begynte på Blindern flyttet de til Asker.

– Jeg var skoleflink, jeg innrømmer det. Og jeg var nok litt nerdete en periode. Men jeg overlevde, og var langt fra asosialt. Jeg hadde, og har fortsatt, et rikt sosialt liv, sier Ellingsrud, som ikke vil gi barndommen noen annen merkelapp enn «god».

Familielivet er også godt. Han er gift med pedagogen Kristin Strømme. Sammen har de gitt ut to bøker om matte, men det er ikke det eneste de gjør sammen. I følge kona er nemlig UiOs nye rektor en god danser.

– Vel, det er et relativt begrep. Men jo, jeg liker å danse. Vi meldte oss på dansekurs for noen år siden, og jeg er blitt veldig glad i det. Det er god trim, en blir skikkelig sliten av noen timer swing i høyt tempo. Og så er det hyggelig å gjøre noe sammen med kona, da.

Men det er ikke bare på dansegulvet Ellingsrud og kona går turer. Som det heter i kontaktannonsene: Han er glad i turer i skog og mark.

– Jeg liker meg utendørs, og er en ivrig sopp-plukker. Og selv om jeg har hatt liten tid til det i høst, fant jeg riktig mye her en dag. Ordentlig fine traktkantareller. Jeg har vokst opp med det, faren min var botaniker. Før jeg begynte på skolen kunne jeg de latinske navnene på flere blomster, og vi gikk ofte på soppturer, sier han.

– Har du noe sånt som du tror dine barn har arvet?

Rektor Ellingsrud blir stille. Før han sier:

– Nei, det vet jeg ikke. Hmm. Nei, faktisk ikke noe jeg kan komme på.

Sondre Skogly • Mari Hagen

Navn: Geir Ellingsrud

Født: 29.11.1948

Karriere:

2006: Begynner som ny rektor ved UiO i januar

1992-: Professor i matematikk ved UiO

1973-1980: Vitenskapelig assistent ved UiO

1980-1981: Gjesteprofessor ved Universitetet i Strasbourg

1982-1983: Gjesteprofessor ved Universitetet i Nice

1983-1984: Universitetslektor ved Stockholms Universitet

1985-1989: Førsteamanuensis ved UiO

1989-1992: Professor i matematikk ved UiB,

Utdanning:

1973: Cand. Real. fra Universitetet i Oslo med matematikk som hovedfag.

1983: Fil. Dr. ved Stockholms Universitet

Annet:

1994-1996: Instituttbestyrer ved Matematisk institutt, UiO

2004-2005: Leder av Forskerforbundet ved UiO

1988: NAVFs pris for god forskning

Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi

Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab