Hoppsporten har mye å takke Jan Boklöv for. Men det var på nachspiel jeg oppdaget den virkelige V-stilen for første gang. Ikledd heldekkende kondomdress med kraftig beskyttelse på hodet, tok jeg sats og gikk for klassisk stil. Dette var jo tross alt mitt jomfruhopp - krumspring fikk komme med erfaring og sikkerhet hadde førsteprioritet.

Nervøsiteten var påtagende, så jeg glemte nesten arbeidsoppgavene underveis: Vær helt avslappet i kroppen uten å være slapp i det avgjørende øyeblikket. Nyt følelsen av ekstase i fri flyt. Ikke gi slipp på den før du absolutt må - og helst etter at du har hørt basuner og fanfarer nederst på sletta stønne opphissende, orgasmisk over din lengde. Først da kan du komme - ned på bakken.

Jeg så nok mer ut som en kråke med skadeskutte vinger enn en skihopper som faktisk fikk fem ganger 20 i stil. Jeg kan innrømme det i dag. I likhet med andre norske hoppere som hadde vært avspist med dårlige prestasjoner over tid, fikk også jeg en finsk trener etter hvert. Hun jobbet med teknikken min i fire år. Det ga heldigvis resultater.

«Erli står godt i oppreist stilling og vinner meter etter meter med sitt pulserende hofteparti», pleide jeg å si når jeg kommenterte økten for henne. «Nå er jeg klar for annen omgang i Garmisch. Jeg skal tross alt vinne Hoppuka. Du bør være i storform de neste dagene.» Men hun er - som finske jenter flest, mer interessert i hockeykøller, og hun gikk fort lei av mitt evinnelige mas om hopping. «Hvordan kan du mene at barten til Adam Malysz ikke er porno?» prøvde jeg, for å tenne litt entusiasme. «Jeg synes i hvert fall V-stilen til Anette Sagen er digg», for å skape sjalusi. Da det ikke gikk, bestemte vi oss like godt for å hoppe i hver vår retning.

Nå skal jeg i stedet gjøre meg klar for isdans. Hvis du vil være min partner i kort skjørt og hvite danseskøyter, er jeg sikker på at vi vil få 6 på både teknisk program og kunstnerisk utførelse.