FOTO: Hanne O. Hvattum

Jeg må ha det, bare må ha det. Øynene mine løper fra side til side, bena mine har problemer med å stabilisere seg på bakken og hodet mitt hviler tungt på kroppen. Jeg trenger påfyll. Og ettersom den lille fyren foran meg har skrytt på seg hele Vinmonopolet, sitter jeg nå og dingler med beina på sofaen hans og venter på at spruten av champagne skal stå i takhøyde. Men fyren åpner ingen champagneflaske, isteden åpner han munnen.

- Det er ganske varmt her, du skal ikke ta av deg litt, sier han.

«Hæ», snøvler jeg tilbake, som ikke er særlig varm der jeg sitter i en tynn liten stroppesinglet.

- Jeg har skifta laken, forsetter han.

Jeg lurer på hva som er sammenhengen mellom høy temperatur og rene laken, men begynner å skjønne løpet i sitt fulle sinn da han foreslår:

- Vi kunne jo bare kose litt da… Kose? Jeg vil drikke jeg, tenker jeg og slenger meg ned på senga i alkoholsavn.

- Du ser jo ut som du kunne trenge litt trening i kveld da, ler han.

Jeg ler ikke. Latteren hans stilner, og han hever stemmen.

- Det er ikke noe pes asså, jeg har liggi med sinnssykt mange.

Alkohol er altså definitivt ute av bildet. Noe han også kan bekrefte.

- Du, jeg har visst ikke noe alkohol her allikevel jeg, vi skal ikke bare pule isteden da?

Jeg forsøker å reise meg, men kroppen min er lite samarbeidsvillig i disse sene nattetimer, og jeg dumper ned på senga igjen. Senga er deilig og myk, og dessuten har den jo et helt rent laken. Den lille fyren ved siden av meg ser ganske myk ut han også i grunn. Faktisk tror jeg at jeg bare blir liggende her. Men så sier han det, kommentaren, som kommer så altfor sent til å ha et snev av troverdighet.

- Du er jo litt fin da.

Desperasjonen er tydeligvis nådd. Siste kort spilt i «nachspillet». Jeg reiser meg, slenger elegant på håret så spyklasene flyr og går ut av døra.