Jan-Erik Ebbestad Hansen, professor i idéhistorie.
Tenkere tygger hull på myter og mas
FOTO: Hanne O. Hvattum
Jeg har i mange år trodd på menneskets uendelige omsorg og godhet. Det er så mange som viser eksempler på en altomfattende følsomhet og altruisme, det er så mange som vil en vel. Ikke må jeg røyke, ikke må jeg drikke, ikke må jeg spise salt, ikke sukker, ikke får jeg spise min pølse i fred på bensinstasjonen. Så var det alle dem som vil jeg skal komme til himmelen, å knulle på den riktige måten. Så dem som viser sin moral og godhet ved å ville vinne den andre verdenskrig om igjen. For ikke å snakke om dem blant de kulturkonservative kretser som vil at jeg skal bli et moralsk og dannet menneske. Det er mye omsorg blant menneskene, det er helt sikkert. Men i det siste har jeg fått en ubehagelig fornemmelse av at all denne godheten er noe oppskrytt. Jeg har blitt redd for alle dem som vil meg vel.
Forsøksrotter giljotineres for å forstå epilepsi bedre, andre får elektroder operert inn i hjernen. Og så var det Pink Floyd-rottene med over 7000 visninger på Youtube – i forskningens navn.
De vil gjøre en forskjell, styrke CVen og realisere seg selv. Mengder av unge strømmer til fattige land for å hjelpe. Frivillighetsturisme er i sterk vekst, men useriøse aktører kan skade både barn og lokalsamfunn.
«Trent kropp gir makt». Avisoverskriften stikker deg i den litt for slappe magen. Skal du lykkes, må du trene. Bølgen av trening er over oss, og for noen blir den det viktigste i livet.