Jazzdoktoren

Å spille jazzfiolin er som å spille basketball, ifølge Norges første spillende stipendiat.

Publisert

– Da jeg var 13 år gammel ruslet jeg innom en platebutikk. Der så jeg et album med omslagsbilde av en fiolinist som satset instrumentet sitt i en omgang poker. På baksiden hadde han vunnet både potten og noen fine damer. Jeg var solgt, forteller Stig Roar Wigestrand.

19 år senere er han halvveis i Norges første utøvende doktorgradsprosjekt innenfor jazz. Ved å studere den franske jazzfiolinisten (og pokerspilleren) Didier Lockwoods særegne spillestil, vil Wigestrand utvikle en ny måte å undervise i fiolin.

Med bue og ball

– I dag undervises det nesten uten unntak i en tradisjon som baserer seg på musikk fra 1700- og 1800-tallet, med fingerteknikker og stryketeknikker som ikke umiddelbart passer så godt til moderne, improvisert musikk, forklarer Wigestrand.

Jazzfiolinsten Lockwood har utviklet en nytt grepssystem, en ny måte å plassere fingrene på fiolinhalsen. Dette gjør det lettere å improvisere og dermed skape ny jazzmusikk.

– Det kan sammenliknes med basketball. Den klassiske fiolinteknikken er som å skyte straffer hver gang, mens Lockwoods teknikk i tillegg bruker hoppskudd, driblinger og skudd fra mange forskjellige vinkler, sier Wigestrand.

Stor stjerne

For å komme under huden på Lockwood har Wigestrand skrevet ned noen av franskmannens mange improvisasjoner og studert dem inngående. Han har dessuten besøkt sitt forbilde i Frankrike.

– Han er en av de største stjernene i fransk musikk; han har jobbet med så ulike genre som jazz, klassisk, fusion, jazzrock og swing og er på et ekstremt høyt nivå både teknisk og musikalsk. Allikevel syntes han det var både rart og spennende at en nordmann ville bruke fire år på å studere ham, sier Wigestrand.

Mange plateplaner

Ved siden av å resultere i et skriftlig arbeide om undervisningsmetode, vil det komme fire plateutgivelser ut av doktorgradsprosjektet. Den første, NEJQ med bandet Northern Europe Jazz Quartet, er allerede i butikkene, og bærer naturlig nok preg av Lockwoods spillestil.

– Selv om jeg forsøker å tilegne meg Lockwoods metode, ønsker jeg ikke å bli en kopi. Å forandre fiolinteknikk er tidkrevende, men nå merker jeg at det begynner å løsne. Selv om jeg har langt igjen til Lockwoods nivå, sier Wigestrand.

Powered by Labrador CMS