FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

Denne teksten skulle egentlig handle om hvordan man enkelt kan forbedre kjente og kjære samleiestillinger. Et seriøst tema som angår de fleste. Det er ikke hver dag man får ringe opp voksne mennesker man ikke kjenner og spørre om G–punkt og klitorale tantriske pulepositurer i fullt alvor, så forhåndsarbeidet var forså vidt givende, men et stykke ut i den iherdige lesningen og pratingen, begynte jeg og ane en problematisk tendens; det finnes ingen stillinger som visst nok er bedre for mannen. Jeg fant en bemerkning om at noen stillinger kunne hjelpe mannen å holde utløsningen tilbake, samt en annen stilling som skrøt av at mannen ville føle seg drittøff fordi dama ville få så heftige orgasmer. Ellers var mannens tilfredsstillelse gitt.

Hva skal dette bety? Er vi kommet til det punkt hvor en manns utløsning og seksuelle tilfredsstillelse er det samme, og en selvfølge? Det er den kvinnelige orgasme som er opphøyet i alle media, og det er dens krinker og ikke minst kroker som må mestres for å oppnå den magiske hyrdestund. En ung mann skal tydeligvis bare prise seg lykkelig for at han får seg noe overhodet og anstrenge seg til det ytterste for å la unngå det samme som hans partner prøver å oppnå. Kravene som stilles til en manns elskovskunster er med andre ord betraktelig høyere enn en kvinnes.

Hvor er takknemligheten for denne innsatsen? I mannens utløsning, skulle man tro. Men nei, mannlige orgasmer er langt ifra ansett som like vakre og majestetiske som de kvinnelige, nærmest som pinlige, kroppslige uunngåeligheter. Som når en baby spyr.

Ikke misforstå, jeg tror ikke på vaginalstaten. Jeg tror ikke at kvinnen har mannen i et ballegrep som gjennomsyrer hele vårt samfunn. Men jeg tror menn er bedre i senga.