Ånd og vitenskap i skjønn studentforening

30% Esoterisk kunnskap

11% Urettvinklet arkitektur

45% Rudolf Steiner

7% Åndsvitenskapelig metode

7% Spirituell erkjennelse

Nei, de vil ikke ha et Steinerskole-universitet der alle spiser biodynamisk mat på Fredrikke og danser eurytmisk langs gangveiene. Det de vil ha, er flere å diskutere Rudolf Steiners skrifter sammen med. For, som de sier, det er ensomt å sitte alene og gruble over tilværelsens hemmeligheter.

– Da vi startet opp ante vi ikke om det kom til å komme noen. Det kunne jo bare blitt oss, sier Terje Sparbye, som sammen med Torbjørn Eftesdøl utgjør antroposofi-ildsjelene som nylig startet opp ny studentforening.

De synes det er for få som har satt seg inn i antroposofiens teoretiske og filosofiske bakgrunn, og det er dette de har bestemt seg for å gjøre noe med. De er nå blitt en gruppe som møtes ukentlig for samtale og diskusjon, og tema for siste møte var Rosenkreutzerne, en gammel mystisk-religiøs undergrunnsbevegelse som blant annet syslet med alkymi.

Steiner, forteller de, var i utgangspunktet opptatt av at antroposofien skulle slå rot i det akademiske miljøet. Det som har skjedd i liten grad. At antroposofiens prosjekt er å forene religion og vitenskap til en enhet.

– I antroposofien skal man ikke tro på noe hvis man ikke har erfart det selv, noe som er helt i tråd med vitenskapelige kriterier, mener Sparbye.

Han tror antroposofien er noe for dem som ikke er tilfreds med svarene de får innen akademia. Og etter hvert vil de gjerne tilby studentene flere aktiviteter, først og fremst meditasjon.

– Meditasjon er en slags kjerne i Antroposofien. Og da snakker jeg ikke om avspenningsmeditasjon, men meditasjon som et redskap til erkjennelse, forklarer Eftesdøl.

• Når: Torsdager fra 15 til 17