Du er ikke unik

Ungdomsmagasinenes neonfargede titler lyser mot deg fra Narvesen-hylla: «Bli ny med trendy frisyre» og «Finn deg selv med meditasjon». Ifølge bladene finnes det ikke grenser for hvordan du kan skille deg ut og bli et selvstendig individ. Sosiolog Olve Krange skal få deg ned på jorda igjen.

– Individbegrepet misforstås ved at det forveksles med hvordan man utrykker seg ved hjelp av klær og andre kulturelle symboler, sier Krange.

Han har nylig avsluttet doktoravhandlingen sin om ungdom og individualisering.

– Ja, som om den morsomme, rosa lua di skulle være et tegn på individualitet. Det handler jo bare om dine preferanser for hodeplagg, ikke nødvendigvis et uttrykk for hvem du er, sier han til fotografen.

– Det finnes en tro på en idé om at man selv kan stake ut sin egen kurs, men normene som påvirker oss i institusjoner som skole og familie, gjør seg vel fortsatt i stor grad gjeldende.

Dermed kan valgene du tar skyldes dine foreldre og deres klassebakgrunn, og ikke deg selv slik som du kanskje trodde.

– Ungdom kan ha flere valgmuligheter nå enn før, for eksempel når det gjelder utdanning. Samtidig viser det seg jo at ungdommers studievalg varier med foreldrenes yrke og skolegang, fastslår han.

Hvor mange bøker foreldrene dine har er et eksempel på en kulturell ressurs, det kan også bety noe i forhold til hvilke valg du tar. I doktoravhandlingen Grenser for individualisering. har Krange kommet fram til at kulturell bakgrunn påvirker ungdommers røykevaner. Fastrøykerne har færrest kulturelle ressurser fra hjemmet, ikke-røykernes kulturelle ressurser når opp til midt på treet.

– Men festrøykere har flest kulturelle ressurser, sier han.

Er du blant dem som kan kalle seg festrøyker, vil hermed ikke Kranges forskningsresultater gi deg dårlig samvittighet.

Professor i filosofi Arne Johan Vetlesen kan heller ikke gjøre stort for å gi deg selvtilliten tilbake.

– Som om unge skulle suge alt fra sitt eget bryst i forhold til valg og hvordan de lever sitt liv?

Men hva med Jean Paul Sartres filosofi om individenes valg? Han skrev jo at alle individer er født frie.

– Sartre sier vi er dømt til å velge, at vi ikke kan klandre andre for de valgene vi har tatt. Sartres utspill må sees i sammenheng med oppgjøret etter andre verdenskrig, da alle sa «jeg fulgte bare ordre». Kunne jo vært greit, tenker du kanskje, å skylde på andre når det er du som har vært dum.

Vetlesen mener at vi i dag er i retning av den individualismen Sartre skrev om, men han hevder samtidig at det er en skinnindividualisme.

– Det er et konformitetspress i dag som skaper usikkerhet. Ungdommer er avhengige av å se hva de andre i gruppa gjør, sier Vetlesen.

Markedet prøver desperat å fange din oppmerksomhet ved å si at du er unik, at du har din egen stil.

– Det er virkelig et paradoks. Hvis mange lar seg påvirke av reklame vil det unike forsvinne, og det masseproduserte komme fram, sier Vetlesen.

Du har kanskje vært i den situasjonen at du lurer på om du skal gå din egen vei, eller bare følge resten av gjengen. Anne Mari Torgersen, førsteamanuensis i psykologi, ser på det enkelte individet og gruppa som en tosidet sak. På den ene siden ønsker du kanskje å være en del av gruppa, på den annen side har du et ønske om å skille seg ut.

– Hvem er jeg? Det er spørsmål som man begynner og stille seg selv i ungdomstida. Det er en tid man er i støpeskjeen.

– Hva er det som former det enkelt individ ifølge psykologien?

– I stor grad har sosialisering hjemmefra stor betydning, i tillegg spiller også det biologiske og genetiske en rolle. Arv og egenskaper som temperament kan bestemme hvordan unge utvikler seg, sier hun.

Ok. Så hvis du nå hisser du deg litt for mye opp, vet du hvem du kan skylde på.

– I tillegg finnes det en vennemodell som viser hvilken stor betydning venninner og kamerater har i ungdomstida.

Foruten vennenes påvirkningskraft peker også Torgersen på reklamens makt over unge. Så pass opp for reklame, for psykologen avslutter med en påminnelse:

– Du er et flokkdyr.