Mitt forbilde
Er det noen som har betydd mye i livet ditt? Noen du beundrer? Eller noen du rett og slett skulle vært? Magasinet avslører akademikernes forbilder.
Førstemann ut er rektor ved Universitetet Arild Underdal.
Jeg har ikke ett bestemt menneske som jeg går og ser opp til i betydningen at jeg har forsøkt å bli lik denne personen. I min tid på Universitetet vil jeg kanskje si min gamle veileder Knut Midgaard har vært et forbilde i det å stille krav til seriøs saklig samtale. Han har vært en inspirasjon og har påvirket hvordan jeg håndterer rollen min som rektor, ettersom både universitetet og jeg må fremstå i pakt med idealene for en seriøs og saklig argumentasjon.
Hvis du tenker stort på det, så har jeg som statsviter beundret store politikere, og i nyere tid vil jeg holde frem Nelson Mandela. En person som i det meste av sitt liv ble til de grader undertrykket i fangenskap, og som så når han blir leder for sitt land ikke benytter friheten til å ta et oppgjør med sine fiender men som heller bygger en fremtid for landet. Og som faktisk greier å få landet med på forandringene. Det er en betydelig politisk prestasjon. Men spør du om jeg prøver å etterligne dette, så er svaret nei, jeg er i en helt annen situasjon enn det ham.
Er det viktig å ha forbilder?
Ja, det tror jeg. Men det er vanskelig i alle henseende å ha bare ett forbilde. Dessuten tror det er viktig å la seg inspirere av noe du virkelig kjenner at du vil prestere.
Hvem utfordrer du til å fortelle om forbildene sine i neste magasin?
Det må bli Lucy Smith.












