Hopper i det
Idrettsstudenten Sigurd Pettersen (23) er en av verdens beste hoppere.
FOTO: Ivàn Kverme
– Jeg har aldri følelsen av å være en stor profil. Den statusen er det folk rundt meg som skaper.
Pettersen myser mot solen fra toppen av en skavl etter ordre fra fotografen. Han balanserer. Siden han var to år har han syklet uten støttehjul. Om en time er det avgang til hopptrening på Lillehammer. Om tre dager reiser han til VM i skiflyging i Planica. Enkelt og greit slår han fast at det er moro å hoppe foran 30 000 tilskuere.
– Jeg får mye positiv oppmerksomhet, men det er ikke sånn at folk spør etter nummeret mitt på butikken akkurat. Media fremstiller idrettsutøvere som supermennesker. Det blir feil. Vi er bare vanlige mennesker med evner innenfor en idrett som vi prøver å bruke.
Både venner og foreldre omtaler Pettersen som en jordnær og stabil type. Han tar første året av bachelor idrett på Idrettshøgskolen, bor på Kringsjå og deler kjøkken med syv andre. Men Pettersen er likevel ikke helt som andre studenter. På nyåret hoppet han seg til tre individuelle gull og vant som første nordmann på ti år den tysk–østerrikske hoppuken sammenlagt. Og når selv Pettersens innrømmer at han har ekstreme hoppegenskaper er det kanskje ikke rart studentsamskipnaden i Oslo (SiO) reklamerer med at verdens beste skihopper bor på Kringsjå.
– De trenger en overskrift. En får være såpass tykkhoda at en tar det som det er. Jeg blir jo utnytta litt kommersielt men SiO er vel ikke de verste?
Nå er det ikke bare SiO som gjør seg salgbare gjennom hoppfantomet.
Skiforbundet har solgt sponsorrettighetene ut sesongen 2005 til VG så Pettersen ikke kan gjøre private sponsoravtaler. Dermed tjener han bare småpenger i forhold til internasjonale hoppere. Men dette reflekterer han lite over. Han tjener uansett bra.
Av VG mottar han en grunnlønn på 90 000 kroner i året i tillegg til en bonus på 30 000 kroner for hver seier. Utenom kan han motta pengepremier i verdenscupen og bonuser fra skifabrikanter. Premien for sammenlagtseieren i hoppuken var syvsifret.
– Hva sier Lånekassa til studenter som hopper inn penger?
– Jeg har et forhold til Lånekassa fra da jeg tok pedagogikk grunnfag på Lillehammer før jeg begynte på landslaget. Lånekassa er Lånekassa for meg. Jeg sitter ikke inne med en sjargong med dem.
– Stemmer det at Kringsjå er Oslos tristeste sted?
– Trist og trist. Jeg er mer opptatt av at det fungerer. Her har jeg et sted å sove, kjøleskap og litt mat. Det viktigste er kort vei til idrettshøgskolen og toppidrettssenteret. Det gjør hverdagen min effektiv.
Sin egen lykkes smed. Sigurd Pettersens idrettsglade foreldre har gjennom oppveksten stilte opp som personlig trenere og økonomiske sponsorer, men det meste av æren har han selv. Pettersen skulker aldri en økt med mindre han føler seg fullstendig ødelagt.
– Jeg trener best under trenere som ikke stresser men bare lar meg holde på. Jeg gir alt uansett. Det er ikke vits i å mase.
Hoppingen har konsekvent blitt valgt foran andre ting. Det fikk bære eller briste. Da han ble tatt ut til landslaget i 2002, var det fordi landslagstrener Mika Kojonkoski visste at han hadde med en kommende verdenstopp å gjøre. Kojonkoski fortalte det til Pettersens far, men han sa det ikke videre til Pettersen. Det måtte han finne ut av selv.
Grandiosa faller gjennom. Juniornorgesmester som sekstenåring, Norges nye hoppkomet, 1.februar øverst på pallen i kollen for å motta sitt første NM–gull som senior etter seier i storbakke–NM. Sånt krever bra mat.
– Det er viktig for meg å spise andre ting enn Grandiosa. Jeg må ha ordentlig middag med ris eller spaghetti, hvitt kjøtt og salat, frokostblanding og grovbrød. Dessuten blir det gjennomsnittlig åtte timers søvn med påfølgende liten tid til studentfester ut i sene nattetimer.
Etter Pettersens seier i hoppuken, kom vekt og slankepress blant norske hoppere i fokus. Hoppsjef Jan Erik Aalbu presiserer at det er snakk om riktig kosthold for idrettsutøvere heller enn slankepress og vekthysteri.
Det skal uansett ikke mye til for å se at gutten er en fyrstikkmann i boblejakke.
Tilfeldighetenes spill.
22.februar var Pettersen med på laget som tok gull i skiflygings–VM i Planica, Roar Ljøkelsøy ble første norske verdensmester i skiflyging siden Ole Gunnar Fidjestøl i 1988. Sigurd Pettersen selv endte som nummer ni.
– Jeg vil uttrykke hoppsuksessen som flaks og har lite å klage over. Livet er tilfeldighetenes spill men tilfeldighetene må verken bli en forutsetning eller begrensning for hva en gjør. En må leve midt oppi dem og gjøre så godt en kan for så å se hva som skjer.
Det kommer ikke som noen overraskelse at Pettersen anser seg selv som humanist. Han trives med å diskutere eksistensielle spørsmål og interesserer seg for hvordan det er å være menneske.
– Noen filosof du..?
Pettersen tar ordene ut av munnen på meg og fortsetter uforstyrret.
– Arne Ness. Han er menneske i ett og alt. Legger frem begge sider av en problemstilling og lar leseren velge side selv om han selv har tatt ett standpunkt. Ofte viser det seg at han selv ikke har satt seg opp noen fast mening.
Pettersen bruker også bøkene til å koble av og kvile mellom duellene. Harry Potter og føniksordenen med sine åtte hundre sider gikk fort unna.
– J. K. Rowling klarer å fortelle om en frustrert ungdom som skal prøve å bli rolig i toppen. Det er ikke så lett. Men jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i Potter selv.
På toppidrettsgymnaset på Lillehammer, var Hamsun Pettersens fordypningsforfatter.
– Hamsun er en fantastisk skribent. Han er skvær gal og det gjør ham interessant. Hamsun prøver å fortelle om det å være menneske og lykkes. Å formidle menneskelige følelser gjennom pennen er svært vanskelig, men de som får det til blir svært gode.
Musikk er også en kilde til rekreasjon og Metallica er synonymt med musikk Pettersen liker.
– Men av og til klinker jeg til med klassisk, Beethoven var jo sin tids rokker. Summen av kanoner og småsnacks på scenen blir heftige saker.
– Hører du på Radio Nova?
– Radio Nova? Hva er det for noe?
Hopper etter studiene. Tredobbel hoppukevinner på sekstitallet, Bjørn Wirkola, spår Pettersen en fremtid som en av hoppsportens aller ypperste. Selv gikk han inn i språket med ordtaket å hoppe etter Wirkola, som betyr å gjøre det umulige. Sigurd Pettersen tviler på om han selv kommer til å gå inn i språket som å hoppe etter Pettersen.
– Det holder med én Wirkola i norsk språk.
–Men blir ikke det å få tid til å studier midt oppi world–cup likevel nesten som å hoppe etter Wirkola?
– Jeg får tid til studiene noen ganger, men programmet er hektisk og jeg blir sliten mentalt. Da er det vanskelig å sette seg ned for å konsentrere seg om pensum.
En gang må hoppkarrieren nødvendigvis ta slutt. Men fremtiden bekymrer ikke Pettersen.
– Lærer innenfor idrett hadde vært greit, men det er vanskelig å si hva jeg skal bli. Jeg tar det som det kommer. Det er umulig å si hvor lenge jeg kommer til å hoppe. Skal en være standhaftig, må en være heldig med kropp og sjel.
– Noen fag du vil trekke frem?
– «Idrett og samfunn» er greit nok. Idretten preger samfunnet og en må være seg bevisst hvilken rolle den spiller.
Studiepoengene kan vente.
– Jeg kan ikke vente med idretten men har heldigvis mulighet til å utsette studiet. Jeg tar det på deltid og tenker ikke så mye over hvor mange poeng jeg produserer i året.
Klokka tipper elleve. Pettersen må rekke hopptrening på Lillehammer. Han samler opp lua, smiler og løfter hånda til hilsen. På håndtrykket kan store menn kjennes. Så er han på vei ut døra. Raskt og effektivt.
