Liberal rebell

I fjor hisset hun på seg feminister ved å utrope Celina Midelfart til et forbilde for kvinnesaken. Hanne Andrea Kraugerud er klar for å utfordre flere vante norske forestillinger i årene som kommer.

Publisert Sist oppdatert

– En del feministisk retorikk bærer preg av at det er liten vilje til å godta at folk tar forskjellige typer valg, som når Midelfart fikk kritikk for utsagnet om at hun ville valgt å være hjemme med barna hvis hun skulle fått barn, sier Hanne Andrea Kraugerud (24).

I forrige utgave av Samtiden provoserte Kraugerud ved å ta Midelfarts utsagn i forsvar. Kraugerud brukte karrierekvinnen Midelfart som eksempel på at feminister bør løsrive seg fra solidaritetstanken og favne mer vellykket om enkeltindividene.

– Hvis noen ønsker å være hjemme med barna sine bør vi ta deres individuelle valg på alvor og legge til rette for det, istedenfor å kritisere dem for å undergrave det feministiske prosjektet, sier hun.

Provokatør

Kraugerud har vært spaltist i Morgenbladet, og har i tillegg til Samtiden blitt publisert i tidskriftene Prosa og Vagant og Cappelens deubtantbok «Signaler.»

– Jeg tror hun prøver å vise hvordan tilvante forestillinger kan binde vår tenking, og at det er mulig å forene standpunkter man ofte tenker på som adskilte, sier hennes hovedfagsveileder, filosofiprofessor Bjørn Torgrim Ramberg.

Selv mener Kraugerud at hun ikke har noe bestemt program.

– Det er interessant å utfordre mange typisk norske forestillinger, for eksempel i debatten hvor Laila Dåvøy gikk ut og kritiserte «pornografiseringen av det offentlige rom.» Denne typen kritikk minner om at Norge iblant henger igjen i en litt traurig, puritansk mentalitet, sier hun.

Venstreelitisme

En del av utspillene til Kraugerud kan kanskje virke reaksjonære ved første øyekast, men selv regner hun seg som mer venstre- enn høyreorientert.

– Jeg er motstander av å ta bort velferdsgoder, og jeg er skeptisk til privatisering av offentlige tjenester. Samtidig synes jeg det er viktig å være liberal i forhold til kunst, kultur og nye ideer. Jeg opplever venstresiden som litt lukket i forhold til disse tingene.

Kraugerud har tidligere erklært seg som «akademisk elitist», og kommet med utfall mot sløve ex. philstudenter blant annet i Universitas\' leserbrevspalter.

– Et eksempel på venstresidens lukkethet er motstanden mot institusjoner for de få. Eliteinstitusjoner er en forutsetning for et intellektuelt oppegående samfunn, samtidig som man selvsagt skal ha et godt utdanningssystem for majoriteten, sier Kraugerud.

Den nye vinen

– Hva skal du mene noe om i år?

– Jeg anmelder filosofibøker for Morgenbladet, og surrer med noen ideer til artikler og sånt, men jeg synes det er problematisk å skulle mene bare for å mene noe.

At man «mener bare for å mene» er en kritikk som har vært rettet mot noen av de fremadstormende unge akademikerne, kanskje særlig Aslak Nore.

– Jeg forstår ikke helt kritikken som har kommet mot Aslak. Det går kanskje på det at han representerer en slags hybrid mellom det catchy og det intellektuelle, sier Kraugerud.

Både Kraugerud og Nore har brukt kjendiser som fokus i noen av sine artikler.

– Personfokus er en måte å gjøre en problemstilling ny på, og engasjere meg som skribent. Når jeg skrev om Celina Midelfart er det fordi jeg så henne på «Først og Sist», og tenkte «hun er kul, hun vil jeg skrive om», sier hun.

– Åssen trives du som flinkis?

– Jeg liker ikke så godt den rollen. Jeg er glad for å få muligheten til å drive med ting jeg synes er morsomt, men jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen.

Powered by Labrador CMS