BREIFLABB BLANT UERE: – Øyh, det med at jeg er en breiflabb var bare en teit kommentar fra ei dame i Arbeiderpartiet, sier en halvfornøyd Aslak Nore.

Fisker etter faenskap

Guttetass! Breiflabb! Mannsjåvinist! Skjellsordene hagler rundt skribent Aslak Nore. Men han har ingen planer om å rulle inn geipen.

Publisert Sist oppdatert

– Trangen til å ytre er sterkere enn redselen for å drite seg ut. Ta noen sjanser, for

faen! Oppfordrer skribent og pausestudent Aslak Nore.

Selv har han opparbeidet seg motstandere i en rasende fart. Først skrev han om Inga Marte Thorkildsens «intimitetstyranni». Deretter fikk han Natt&Dag;-lesere på nakken da han beskyldte gratisavisa for å være et verdiløst annonseorgan. Innimellom har han eksponert meningene sine i Klassekampen, hvor han har vært journalist siden august 2003.

– Motstandere? Egentlig er det er den beste måten å bli venner med folk i kulturlivet på. Jeg har brutt med den hierarkiske ordningen hvor du må sitte i 10 år og skrive kjedelige smånotiser før du får mene noe. Kom heller å ta meg på innholdet! Feministene forsøkte, men det eneste kvinnediskriminerende de fant var at jeg skrev at den norske kvinnen anno 2003 ligger øverst. Og det gjør jo norske kvinner, sier Nore.

– Norge er fordummende

Kulturnorge in persona er som en forlagsdame. Alle mener det samme og ser helt like ut, påstår han, og dermed blir den norske offentligheten fordummende. Universitas er ikke noe bedre; de prøver å bli Blinderns svar på VG, i stedet for å dyrke fram spennende og originale skribenter. Studenter flest kneler lydig for professorene, som har fått en hellig aura rundt seg på Blindern.

– Bruk hue! Selv om mediefolk og professorer har lang erfaring, behøver ikke studentene sitte med lua i hånda. Jeg har selv intervjuet mange professorer og ofte blitt slått av hvor ureflekterte de kan være, avslører Nore.

Dissa Samfunnsviter\'n

Useriøs guttetass, breiflabb, ung meningsfabrikk, selvutnevnt rikssynser og Wonderboy: Nore har sanket kjælenavn hos både redaktører, politikere og programledere.

– Da kom på mitt første møte i Samfunnsviter\'n, sa jeg at hele konseptet sugde, minnes Nore med et smil.

– Er du aldri redd for å såre noen?

– Hm, jo. Jeg er stor i kjeften og får svi for det. Men jeg har lært at det er bedre å skyte oppover enn å tråkke nedover. Offentlige personer bør tåle kritikk. Men ja, personangrep oppfattes urettferdig, det kan jeg skrive under på. Også jeg blir

stressa da, innrømmer Nore.

Intellektuelle jøder

Snart drar den tidligere Blindern-studenten til Amerika, verdensdelen som opprinnelig fjernet siste rest av Nores forlegenhet. Der skal han ta mastergrad i Liberal studies.

– Planen er å henge rundt med smarte, superintellektuelle jøder i New York og – mene mye, forteller Nore.

Forrige gang Nore vendte hjem etter et år i Amerika, hadde han lært å dyrke fram det han er god til – han var full av faen, beskriver han. Men hva kommer Nore til å finne på når han vender tilbake for andre gang?

– Jeg kommer alltid til å skrive. Min største skrekk er å råtne i mediebransjen. Da vil jeg heller trene småguttelaget til Skeid. Det er en mye viktigere jobb enn å skrive slappe kåserier i Dagens Næringsliv.

Powered by Labrador CMS