Hvert år brukes over 2 millioner dyr i forsøk, mange av dem i undervisning. Nå vil dyrevernere aksjoner for å få Universitetet til å bruke dataprogrammer i stedet for dyr.

FOTO: Aslak Johannesen

– Det er uforsvarlig å bevisst påføre levende vesener lidelse. Dersom en legger til grunn at dyr har egenverdi, kan menneskelig kreativitet finne alternativer til bruk av dyr i undervisning, sier veterinærstudent og leder av NOAH, Siri Martinsen.

NOAH planlegger kampanjer på nyåret som blant annet vil fokusere på bruk av dyr i undervisningen, både døde og levende. Avlivede dyr defineres per i dag ikke som forsøksdyr, men det vil NOAH gjøre noe med.

– Bruk av deler fra dyr er unødvendig. Vi har sakket akterut når det gjelder bruk av dyreforsøk i undervisningen, sier Siri Martinsen.

Martinsen etterlyser bruk av moderne dataprogrammer som erstatning for dyr. Slike programmer er mye brukt i utlandet, men nærmest urørt i preklinisk undervisning i Norge.

Professor i forsøksdyrlære ved NVH, Adrian Smith, forteller at det er faglærer som bestemmer hvorvidt det er dyr eller programmer som benyttes i undervisningen, så lenge forsøket ikke defineres som dyreforsøk.

–Så lenge en måler nytten av forsøket opp mot belastningen på dyret og kommer ut i pluss, er forsøket i følge norsk lov etisk forsvarlig, sier Adrian Smith.

Siste året har bruken av forsøksdyr i Norge steget med 200 000. Ifølge Smith skyldes dette nesten utelukkende en økning i antall fisk. Bruken av dyr i preklinisk undervisning ved NVH er redusert med 2/3 de siste ti årene ifølge Smith.

Datarotter

Karina og Adrian Smith ved NVHs forsøksdyravdeling, har utarbeidet databasen NORINA der du finner informasjon om 3700 alternativer til bruk av dyr i forsøk og undervisning, blant annet audiovisuelle hjelpemidler og modeller som kan kjøpes eller lastes ned. For sitt arbeid med basen har de i år vunnet tre priser.

– Det finnes programmer der en simulerer injeksjon av ulike preparater og deretter studerer hvordan de virker inn på fysiologiske tilstander. Du kan også simulere operasjoner, sier Karina.

På kontoret demonstrerer hun hvordan en gummirotte produsert i Japan på 70–tallet fortsatt benyttes ved innøving av teknikk for blodprøvetaking. Halen tåler omtrent tusen stikk, da er den utslitt og må skiftes. Inni har halen ett rør som fylles med kunstig blodvæske før bruk.

Hun viser frem ett kanin–plastikkhode med myke ører for blodprøvetaking. Dersom du bommer, får ørene bloduttredelser som levende dyr. Smith har også modell av en halv hund i autentisk størrelse med indre organer og avtakbar pels.

Videre demonstreres en rotte i PVC for innøving av mikrokirurgi under anestesi. Modellen ligger på rygg i en koffert sammen med en video der 25 anvendelige teknikker, blant annet hjertetransplantasjon, demonstreres. Blodkarene fylles med kunstig blodvæske og rotten kobles til en pumpe før inngrepet starter.

– Både kirurger og veterinærer benytter denne nederlandske modellen for innøving av blant annet hjernekirurgi, sier Karina Smith.

Vindu i magen

Hun ser ikke ut til å bry seg om at professoren romsterer i magen hennes iført meterlange plastikkhansker. Ut velter en gresslignende masse ispedd mørkegrønt vann og diverse halvfordøyde substanser. «Vinduet» er åpnet til ære for Universita\' utsendte som diskrè prøver å unngå massen som treffer gulvet med ett plask og forflytter seg mot gjødselrenna.

Ved Institutt for husdyr– og akvakulturvitenskap (IHA) ved Norges Landbrukshøgskole (NLH), står rundt ti kuer med innoperert «vindu» på venstre side. De kalles fistelkuer og er forsøksdyr i professor Odd Magne Harstads forskning.

Vår Dagros har innoperert en kanyle som går fra tarm til utside. Kanyler og «vindu» reingjøres minimum to ganger om dagen. Dyra står pent og rolig under rengjøring, og har tilsynelatende ingen motforestillinger.

Harstad forteller at målet med forskningen er en diett som gir best mulig fôrutnyttelse og billigere mat til forbrukerne, reduserte Nitrogen–utslipp og gunstig fettsyresammensetning.

– Gevinsten er så stor at jeg anser forskningen som etisk forsvarlig. Vi mener kuene har det bra, sier han.

Kuene deltar i ulike forsøk til de er rundt ti år gamle. På denne tiden er norske melkekuer vanligvis oppspist for flere år siden.

Transgene mus

Musene ved Norges Veterinærhøgskole bor i fargerike hus med tak som går rundt når de springer, og hele rommet gjenlyder av løpende føtter. En liten mus tar til og med baklengs salto fire ganger. Til ære for journalisten?

De ser tilsynelatende ut som vanlige mus, men musene ved NVHs forsøksdyravdeling har fått implantert ett ekstra gen. Dette genet anses som en viktig delårsak til at mennesker utvikler åreforkalkning og finnes ikke hos mus. De står på en kolesterolrik diett og utvikler mikroskopiske endringer i blodårene. På denne måten bidrar musene til økt kunnskap om åreforkalkning på mennesker.

– Dyrene er modeller for utvikling av de første tegn på forkalkning, men viser ikke selv kliniske symptomer og dør. Piggsvin og mennesker er eneste alternativ til mus i dette forsøket, derfor finner jeg det etisk forsvarlig å bruke mus avlet spesielt for formålet. For musene selv er det ingen lidelser forbundet med genet, sier Adrian Smith.