Uhørte regler

Hva er galt med de nissene som prater i mobilen inne ved lesesalsplassene på UB? Tror de at vi andre ikke hører dem fordi de klemmer seg inn mot veggen? Prat UTE!

Dette skriver «Anonym» i en sms til Universitas\' spalte

lesernes meldinger. Mobiltelefonene har invadert oss i rekordfart, og inntatt både det private og det offentlige rom. Men går det an å tøyle disse kreftene? Kan man håpe at det en gang blir en allmen godkjent skikk og bruk for mobiltelefonen. Og samtidig som en feilbrukt mobiltelefon kan være en pest og plage, er vel ingen harme så deilig rettferdig som når noen bryter mobilbruknormene.

Professor Jan Einarson skal holde forelesning for et auditorium fullt med ex-philstudenter. Idet forsamlingen har kommet til ro og han skal til å begynne, runger en skjærende ringelyd gjennom rommet, påfulgt av et høyt «hallo».

– Han fortsatte samtalen som vanlig, og snakket såpass høyt at alle hørte hva han sa. Alle så på ham, og etterhvert begynte folk å humre og le. Jeg kunne jo ikke begynne før han hadde pratet fra seg.

Einarson har opplevd at mobilsamtaler avbryter forelesninger og seminargrupper noen ganger, men synes ikke det er noe stort problem.

– Så lenge det ikke er så ofte er det jo mest morsomt. Men hvis det skulle utvikle seg til at slike avbrytelser blir veldig hyppige blir det jo et problem.

Du som sender melding på matnat-lesesalen, telefonen din knitrer så fælt at jeg vurderer å sladre...

«Jan Olaug»

– Ja, kan du ringe meg opp igjen om 5 minutter?

Kristian Nordahl sitter i bilen sammen sin kone og sine to barn. Hun kjører. Kanskje er det en eller annen norm som sier at, ja, han kan gi denne korte beskjeden, men måtte ha fem minutter før han kan snakke videre.

– Det er unge mellom og 12 og 30 og forretningsfolk som tøyer disse grensene, sier Nordahl, som har skrevet hovedoppgaven «Takt og tone med mobiltelefon».

I hovedoppgaven fant han ut at vi godtar at forretningsfolk tar telefonen i jobbøyemed i mange situasjoner det hadde vært utenkelig for oss. For ungdom er det også veldig viktig for den sosiale statusen å ha utstrakt mobilbruk.

– Det er ikke lenger høy status å ha telefon, men det er høy status å bruke den mye. Og samtidig som foreldre og eldre mennesker synes det kan bli litt mye, setter de jo pris på å kunne få tak i barn og barnebarn.

Nordahl fant også ut at det er det økonomiske de eldste reagerer mest på ved ungdommens mobilbruk.

– De undrer seg på hvordan de kan ha råd.

Hvem har egentlig laget mobilreglene på matnatlesesalen?Hitler?Stalin?Pol Pot?Castro?Bare et virkelig psykt menneske kan ha laget dem...

«Morten» synes altså reglene er for strenge. Han trenger kanskje ikke bekymre seg, normene for hva som tillates er stadig i endring.

– Det går bare en vei. Grensene for hva som godtas i hvilke situasjoner kommer til å fortsette å tøyes. Om noen år vil det sikkert bli vanlig å svare og snakke i telefonen i situasjoner og rom vi ikke kan tenke oss i dag, sier Nordahl.