Rest–av–rang
Skjult skatt venter på modig studentResten av dagensDen modige kan få seg en rest av rang
;)
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
Tenk på alle pengene som blir mistet. Et kronestykke her, en tier der. Av og til blir vel en hundrelapp mistet på gata, blåst vekk sammen blader og rask, ned i et sluk, før den oppløses for aldri å finne veien til en pengepung igjen. Velg en mengde og en tid, la oss si alle nordmenn de 10 siste årene. Se for deg den totale mistede summen. En skatt skult på beste vis – spredd og delvis desintegrert. Den eneste måten å finne den er å gå tilbake i tid, og se til at de ikke blir mistet.
Likedan kan en røyker tenke på all tobakken som ikke går opp i røyk men ned i rennesteinen. (hva er en rennestein?). Tobakken fra den siste resten av en sneip, delen av en rullings det er fysisk umulig å røyke opp, en og annen så vidt påbegynt sigarett som noen i hastverk slengte fra seg. Bestefaren av en venn av meg satt i fangenskap under krigen. Når de en sjelden gang fikk tak i en slunken tobakkskvast gikk ingenting til spille – når det ikke lenger gikk an å suge røyk ut av rullingsen uten å brenne seg på fingrene, krummet de hendene rundt et hulrom hvor de lot sneipen ligge, mens de vekslet på å riste så de ikke brant seg, og å suge ut røyken mellom tomlene. Slik ble det ingen andre rester enn ren aske.
Matrester er muligens noe annet. Å spise det andre har lagt hender, tunge og tenner på kan virke motbydelig. Men hvor rasjonell er det å la dette byde seg mot? Den indirekte kontakten med en annens slimhinner er minimal: En gaffel tar med seg ørsmå mengder private partikler fra munnen ned til fatet, hvor igjen en brøkdel blir sittende igjen på maten, og mesteparten av dette blir igjen fortært – restene har man jo sjelden rotet mye i. Terskelen mot å spise rester har lite og ingenting å gjøre med begrunnet frykt for mikrobiologiske farer. Så klart kan en ha uflaks å treffe borti noen som har de verst tenkelige smittbare sykdommer og en hygiene og matomgang som ligner grisen. Men å tenke slikt blir det samme som å avstå fra å kjøre bil fordi det kan gå dårlig. Eller å ikke stå opp om morgenen.
