Vårens vanskeligste eventyr

Oslos innbyggere løper ut for å kose seg i vårsola. Blitz murer seg inne. For å få bli i det offentlige rom.

Dugnadsånden er det ingen ting å si på blant Blitzerne en solfylt onsdag ettermiddag i mars. Pøbelen i Pilestredet har kledd seg i svart og tredd på seg et naglebelte av betongklosser og oljetønner. Det spikres plater foran vinduene, det blandes sement til barrikadene. Folk smiler, noen spiser vafler.

– Hadde det ikke vært for oss, så hadde ikke kvartalet stått her.

Vi sitter i bakgården på Blitz. Store stillaser fra nabotomta kaster skygger der vi sitter. Mellomfagsstudentene i henholdsvis sosiologi og kriminologi Marte og Ida har gått med på å snakke om Blitz. Men ikke om seg selv.

– Med en gang det ble penger i området, så tror jeg det ble veldig farlig for Blitz, det er de samme kreftene som vil ha oss ut som ville rive gården her på 80 – tallet, sier Marte.

:-Det foregår en ryddemani blant storbyene fortiden.

Sosiolog ved Universitetet i Oslo, Oddrun Sæter, mener byens ansikt blir preget av forutsigbarhet og monotoni når en ønsker å rydde bort de mer «urene» deler av bybildet.

– Dette er noe vi ser generelt i Europa, og over hele den vestlige verden. Byenes sentra ryddes til fordel for de monumentale bygg og bylandskaper, og her er de pengesterke som får plass. Samtidig er byer opptatt av å fremheve sine særpreg. Det blir et paradoks når særpregene, som vanligvis handler om mangfold og overraskelser, ryddes bort til fordel for de representative rom. Da blir de fattige og subkulturene urenheter, sier Sæter.

For mange har 20 år gamle Blitz blitt like mye Oslo som Postgirobygget, Grete Waits- løpet og kebab. To bomber fra nazister, to rivingsvedtak og en trussel om å bli sprengt i lufta senere står kvartalet i Pilstredet like skeivt og trassig. Her har verdens første kvinneradio blitt født på loftet og derfra har flere NRK kjendiser tråkket sine Dr. Martins opp til Marinlyst. Det har blitt café og det har blitt etablert konsertscene. Det har vært blitzvold og poltivold.

Alltid i klinsj med huseier Oslo kommune, men i 1995 inngikk de en avtale. Blitz skulle betale en symbolsk sum i året for å få bli, men så i fjor sommer kom ryktene. Kvartalet i Pilestredet skulle selges med Blitz på kjøpet. Blitzerene begynte å murre.

Så fulgte en demonstrasjon mot Rådhuset. Derfor sitter Marte ved siden av en stabel oljetønner.

– Vi satt i møter med byråden samtidig som de forhandlet med eventuelle kjøpere. Hun hadde bestemt seg for å selge uten å spørre hva vi syns. Vi hadde en avtale med byråden og vi har en avtale med byrådet. Vi er interessert i en fremtid, hun er interessert i en monolog, sier Marte.

– Skjønner dere at folk reagerer på at dere krever plass i det offentlige rom når dere samtidig går til angrep på et offentlig bygg ?

– Det er et utrykk for frustrasjon og sinne ovenfor kommunen, men det blir til hva slags fokus man velger å ha. Det vi er sinte for er at kommunen ramponerer hus ved å la dem stå og forfalle, det er veldig mer alvorlig enn en knust dør.

Byråd for næring og byutvikling, Ann Kathrine Tornås har fra sin side sagt siste ord i saken.

– Byrådet tilrettela for at Blitz skulle få bli i Piletstredet i forbindelse med salget, sier Tornås

Men etter bystyrevedtaket 29. januar, da Blitz gikk til angrep på Rådhusdøra var nok blitt nok.

– Vi ventet fem uker før vi gikk ut med å støtte en utkastelse. Dette gjorde vi fordi vi ville se om det var en vilje til beklagelse fra Blitz side og det var det ikke, sier Tornås.

Hun understreker at foreligger et bystyrevedtak om rehabilitering og når det ikke finnes penger til det, så vil kommunen selge kvartalet med reabilteringsplikt og klausuler om at huset der Blitz holder til skal være ungdomshus, samt at kulturminnene i nabohuset skal ivaretas. Men nå altså uten Blitz.

– Har Oslo kommune tenkt på hva som vil være konsekvensene av at Blitz forsvinner?

– Nei, vi mener det er feil bruk av offentlige midler å støtte slike voldsbevegelser. Du kan stille et motspørsmål om vi skulle ha gjort plass til Hell`s Angles, eller nynazistiske organisasjoner? De trenger jo også et sted å være.

Er det ikke en stor forskjell mellom Blitz og Hell`s Angles eller nynazister?

– Nei, ikke når det gjelder voldsbruk. Dette er et grunnleggende spørsmål om å bruke offentlige middeler til å understøtte slike voldsbevegelser.

– Stein Lillevolden skulle fått St. Olavs orden!

På sitt kontor på juridisk fakultet er professor i kriminologi, Cecilie Høigård, en av de nærmeste naboene til Blitz. Hun mener politikerne lager et demonisert fiendebilde av et miljø som er veldig sammensatt.

– Jeg syns det er trist at de demoniserer en gruppe på denne måten. Hvis du leser avisene så får du se at Stein Lillevolden prøver å stoppe de voldelige demonstrasjonene, men så leser du litt lengre ned at han arresteres, det syns jeg er veldig beskrivende for hvordan man ser på Blitz. At de skal være onde uansett.

Kriminologen har lite forståelse for politikerne som vil kaste ut Blitz etter at de gikk til angrep på Rådhuset. Hun frykter konsekvensene av at Blitz blir kastet ut.

– Hvis du ser på andre storbyer i Vest Europa, så ser man flere nazistliknende ungdomsmiljøer i bybildet. Disse miljøene rekrutterer blant ungdom som er i trøbbel og i opprør. Slike miljøer ser du lite av i Oslo og det har Blitz mye av æren for. Vi får heller bære over med at vi ikke alltid ville valgt samme virkemidler som enkelte av dem gjør, sier Høigård.

Rundt Blitz har det begynt å bli mørkt, den fargerike veggen er malt nesten helt svart, det har kommet opp flere tønner rundt huset og flere plater foran vinduene. På samme dag som krigsutbruddet i Irak er det bare Blitz og et par ambassader et steinkast unna som kan vise til å ha sitt eget forsvarsverk rundt huset.

Marte innser at barrikaden ikke vil hold i lengden likevel

– Akademikere kan ha meningsutvekslinger i tidsskrifter. Handelsstanden ønsker seg en by hvor de som har råd kan møtes. Vi vil beholde huset.