Superheltfilmene skyller over oss i 2003. Hvorfor akkurat nå?

Hulk knuse! Forskeren Bruce Banner kan bli farlig sint.

Brillegutt på vei hjem fra bensinstasjonen. En hvilken som helst lørdag ettermiddag. Smågodt i én hånd. Tegneserie i den andre.

Jeg vokste opp med Daredevil, X–men og Hulk der foreldregenerasjonen hadde Hjallis, Kuppern og John Wayne. Nå går endelig mine helter til filmen. Vi må faktisk 14 år tilbake i tid for å se et tilsvarende stort tilsig av superheltfilmer, og aldri tidligere har tre superheltfilmer med såpass stort kommersielt potensial kommet ut samme år.

– Fokuset på superhelter handler om at vi ikke har en eneste superhelt igjen på ordentlig. I gamle dager var det større rom for heltene. Nå er det kameraer bak hver busk, sier sosiolog Kristin Undheim i Bengal Consulting.

Hun tror superheltene fungerer som alternativ når de virkelige heltene kommer oss for nære.

– Alle har et eller annet negativt ved seg, og media lar ikke heltene være i fred i samme grad som tidligere. Superheltfilmene er en slags motvekt mot det. Det generelle trekket er at det ikke finnes noen virkelig store helter å se opp til lenger. Det er kun i slike filmer disse heltene lever, sier Undheim.

Professor i historie og tegneseriefan Øystein Sørensen tror tidspunktet for disse filmene er litt tilfeldig. Dessuten er det er ikke bare massenes behov for helter som gir oss filmene. Penger spiller også en rolle.

– X–men I og Spider–Man ble store suksesser, og det bidrar naturligvis til at det blir satset på flere filmer, sier Sørensen.

Han tror at utviklingen innen datagrafikk er noe av det som bidrar til å gjøre filmene mulige, fordi superheltgenren egner seg godt for spenstige spesialeffekter.

Daglig leder i tegneserieforretningen Outland, Kjell Dillon gir amerikansk idealisme skylden for filmene.

– Jeg tror superheltfilmene bygger på en amerikanisert heltedyrkelse. Hvis du ser på Spider–Man så er jo det en pro–New York greie. Bare tenk på den siste scenen, hvor han sitter i toppen av Empire State Building mens det amerikanske flagget vaier i vinden, sier han.

Han tror heltedyrkelsen, samt at markedet er tømt for andre gode ting å lage film om, er grunnen til at vi ser så mange superheltfilmer for tiden.

– Alle superheltfilmene er jo egentlig ganske dårlige. Jeg har en kompis som har sett Daredevil, og den er visst også ganske sugen. Vet ikke om disse filmene er så mye å rope hurra for, sier han.

Daredevil?

Sugen?

– Retroprodukter er det store i tegneseriebransjen for tiden, bare se på relanseringen av He–Man, G.I. Joe og Transformers. It is retrohour, sier Dillon.

Han kan si hva han vil.

Brillegutt skal på kino.