Det store spranget
Det handler om å våge spranget: Å kaste seg ut på 70 000 favners dyp eller i armene på danselæreren.
Å KASTE SEG UT: I 70 000 favner vann eller to ukjente armer.
FOTO: Ellinor Bent Dalbye
Å ha et sprang inni seg: Trippe med føttene, svikte i knærne, lene overkroppen litt frem, stramme skuldrene, løfte haken, måle avstanden – løfte foten, ennå ikke for sent å sette den ned igjen på samme sted, må løfte venstre også...
Den danske filosofen Søren Kierkegaard kaller det «Uendelighetens bevegelse». Det er å kaste seg ut i et hav som er 70 000 favner dypt. For ham handler det om spranget over i «det religiøse stadiet», ut i det absurde, det ikke bevisbare, det absolutte.
Vansklig å forklare, det er lettere på B–film: Dirty Dancing: Det er sommer og tidlig sekstitall i Amerika og Baby er 17 og på familieferie. Badehotell, voksne som danser jenka på stranden, hvite duker på bordet, trygg legepappa. Men i tjenerbrakkene bak hotellet finnes dampende dirty dancing og filmhistoriens mest sexy danselærer.
Siste natten i russefeiringen og vi danser! dancer! Alle sammen som ikke skal være sammen lenger. Vi har øvd noen trinn på vorspielet. Sats hopp løft ryggen bakover i bue rett opp og swing schwiiing. Da ser jeg han i klassen som jeg er forelsket i...
Hvem har ikke lyst til å ta spranget? Kjenne at nå gjør jeg det, nå skjer det, det riktige, det uopprettelige. Poste brevet, betale billetten, ta mikrofonen, ta flyet. Ut av sløvhet, nytelse, den trygge moralen, fellesskapet. Ut av familieferien og jenkarekken på stranden. Stole på gud og den sexy danselæreren.
Baby vil, men hun må lære seg å danse, lære seg det vanskelige trinnet, det store spranget som ender i det farlige løftet.
Vil han ta imot? Vil hun klare å holde ryggen rett i svevet? Eller vil de falle tumle ned på dansegulvet blåmerker vrikket ankel og latter i salen. Vil Kierkegaard drukne på 70 000 favners dyp? Eller ikke drukne, bare kjenne at det er kaldt, vått, ensomt alvorlig, kjipt.
You say that I\'m the only one
But will my heart be broken
When the night meets the morning sun?
Will you still love me tomorrow?"
Du kan ikke rygge i luften. Kierkegaard blir stående, Baby springer:
Da pappa har tatt dem på sengen, og danselæreren har mistet jobben, pakket bilen, bye bye baby! Siste kvelden i sommerferien, fest på hotellet og baby trist ved hjørnebordet, omgitt av skuffet familie. Og han kommer tilbake, brøyter seg gjennom hotellgjestene, stø kurs. Nobody puts my baby in a corner.
Da. Hun reiser seg. Dj–en spiller sangen deres. Opp på scenen, holde tett, swinger ut, tar sats i tre trinn hopper høyt, løftes enda høyere ligger horisontalt i luften på sterke danselærerarmer.
For det er stort å oppgi sitt ønske, men det er større å fastholde det, etter å ha oppgitt det.
Ingen kan gjøre spranget for deg: Vi leide Dirty Dancing mange ganger, men når rulleteksten kom opp lå vi fremdels på gulvteppet i kjellerstuen.
Appendiks(dirty realism):
Han i klassen ser meg, smiler.
Will you love me now that I can dance?
Han vinker litt med hånden: Kom? Ja! Og jeg tre steg, sats, hopp flyr høyt, ...men han åpner ikke armene åpner munnen forvirret i det jeg krasjer i brystkassen hans og ikke løftes opp men faller 70 000 favner ned i dansegulvet.
