Den smale sti kan lett lede deg ut på de skrå bredder

2003-02-05

– Jeg vender alltid ryggen til, sier nordiskstudent Marius Hofstad (27).

Du går ut av fredrikkebygningen, tar til venstre. For å spare tid tar du sykkelstien. Du aner ikke hva du har begitt deg ut på. Dette er sansynligvis det stedet på Blindern det daglig brytes mest normer. Mot deg kommer en person gående midt i veien. Det er for smalt til at dere kan møtes med vanlig ganglag. Går du til siden? Hvilken side? Gir du personen for– eller baksiden?

I tillegg til å vende ryggen til, er Marius som de fleste en tilhenger av høyrekjøring også for gående. Men han er ikke helt nazi.

– Hvis noen har en tvangstanke på å gå til venstre og klamrer seg til rekkverket kan jeg alltids føye meg.

Marius vender konsekvent ryggen til om han må smyge seg forbi noen utenfor fredrikkebygningen. Ganske tidlig, for å vise side, lar han hånden gli langs det høyre rekkverket. Når personen nærmer seg stopper han nesten opp, og drar seg innover mot rekkverket med den høyre hånden mens han fører den venstre skuldere fremover.

– Er det et problem at mange har en likegyldig holdning til forseringer i sykkelstien?

– Egentlig ikke. Det gjelder å være ydmyk, sier Marius.

– Du spiller ikke tøff og prøver å få den andre til å vike først?

– Nei.

Marius viker også alltid for sykler og barnevogner. Møter han en dobbeldekker–vogn snur han og går trappene.

– Kjønnsavhengig! Jentene får ryggen, guttene får forsiden, hutrer en lue– og frakkbekledt mannlig student som haster opp en tom sykkelvei.

Aha, så klart. Skikk og bruk avhenger jo alltid av kjønn, så må det også være i dette tilfelle. Han forsvinner på vei til en forelesning som allerede har begynt før han får forklart valget nærmere. Det er vel kanskje blyghet overfor jenter, redselen for å virke påtrengende og inviterende. Men hva sier blindernjentene? Gjør studentgutta plass til dem, eller har de ikke peiling på etikette?

– Jeg foretrekker nok fronten, forteller psykologistudent Tuva Sannerud

Hun kommer opp smalgangen, og blir møtt av en gutt. Gutten går mot høyre når han ser henne og bøyer seg med en kjapp bevegelse til siden når han passerer henne. Han vender henne delvis ryggen, men gir henne så god plass at hun slipper å vri seg. Tuva er halvveis fornøyd.

– Det er jo akkurat som på kino, man gir ikke folk rumpa. Men jeg synes gutter skal vike for jenter slik som han gjorde.

Hun er i likhet med Marius tilhenger av høyrekjøring.

– Hvis man blir blir stående å stange uten å klare å bestemme seg for retning, er det veldig viktig å begynne å le for å løse opp stemningen.

– Er folk lite beviste smalgangenes mange uskrevne normer?

– Absolutt. Nordmenn flest er lite flinke på etikette, sier Tuvaog fortsetter opp den smale pasasjen

Med den oppfordringen lar vi sykkelstien hvile for denne gang. Men tenk deg om to ganger neste gang du treffer på noen i et smalt smug. Vik for sykler og barnevogner, rygg om nødvendig. Ved en såkalt mixed forsering er hovedregelen at gutta har ansvaret. Gå alltid til høyre, og vend alltid fronten til. Hvis du ikke er for blyg da.

Dag Stian Husby og Åshild Støylen (foto)