Den beste grandisen bretter du selv

FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

Ferdigmat er ofte eneste alternativ for oss travle og kjøkkenignorante studenter. Men la ikke det drepe kreativiteten, et enkelt grep kan gjøre selv den skarveste grandiosa Grandiøs.

Det finnes like mange måter å spise Grandiosa på som det finnes studenter i Oslo. Man har Puristene, som erklærer enhver utbygging eller smakstilsetning som skjending og blasfemi. Man har Barokkistene som nærmest tømmer hele kjøleskapet over grandisen før de slenger den i ovnen. Man har Vegetarianerne som plukker av skinka, og Antivegetarianerne som plukker av paprikaen. For ikke å snakke om variasjoner i steketid. «Mild taco»–fetisjistene gidder jeg i alle fall ikke levne spalteplass.

Den forbedringen jeg skal foreslå her er noe alle disse kategoriene kan spise uten å gå på akkord med sine prinsipper. Kanskje med unntak av de mest nazi puristene. Calzone betyr «brettet», og Calzone–pizzaen kommer fra en liten landsby i Italia hvor det under den italienske depresjonen på midten av 1800–tallet ble vanlig å brette pizzaen for å skjule det begredelige innholdet. I disse trange tider kunne den nemlig inneholde alt fra beksort beverkjøtt til potet og fiskeskinn.

Slik gjør du: La pizzaen stå i ovnen på 200 grader i ti minutter. Ta den så ut, tilsett ønskett smakstilsetning, brett den og legg den i et toastjern. Pass på når du bretter så det ikke blir skjevt, da blir det bare søl. Sett gjerne en talerken på hver side av jernet, det tyter fort ut litt fyll. Dette kan brukes som en slags saus eller garnityr. La pizzaen i alle fall få fem minutt i jernet.

Fordelene med denne metoden er at man uten å brunsvi fyllet får en ganske crisp og fin bunn. Dessuten blander fyllet seg veldig godt, og det hjelper frem grandisens egenartede smak. Vel bekomme.