Nordøstpassasjen

– Nå måler vi omtrent fem meter i sekundet, sier forsker Knut Harstveit ved Meteorologisk institutt.

Han holder en vindmåler i været. Vi befinner oss i passasjen mellom Administrasjonsbygget og lavblokka.

– Er det stiv kuling?

– Nei, fem meter i sekundet er nok bare lett bris, forsikrer Harstveit.

Vi skutter oss mot nok et vindkast. Harstveit peker og forklarer at vinden kommer fra nordøst over Idrettsbygningen før den treffer Administrasjonsbygningen. Høyt oppe danner den virvler rundt hjørnene som bygger seg opp før de slår ned mot bakken. Passasjen mellom Administrasjonsbygget og lavblokka er orientert i vindretningen, mot nordøst.

– På grunn av ujevnheten i kastene er ikke den gjennomsnittlige vindhastigheten høy, men den er veldig sjenerende. Å gå med paraply i sånne strøk er ikke alltid like lett, sier Harstveit.

Planter og jordvoller

Vi runder hjørnet til Frederikkeplassen, og brått er det vindstille. Harstveit måler på det meste 1, 6 meter i sekundet.

– I byområder og områder med mange høye bygg er det vanlig med store forskjeller innenfor små områder, sier han.

I et prosjekt Harstveit deltok i ble det foreslått å sette opp vaiere mellom bygninger med planter i for å redusere vinden. Andre muligheter er å bygge levegger eller jordvoller.

– Tror du Teknisk avdeling vil lage jordvoller?

– Nei, jeg vet ikke hvor aktuelt det vil være akkurat her.

Vrengt bildør

En vekter ved Universitetet opplevde at bildøren hans ble vrengt på grunn av den kraftige turbulensen i tunnellen.

– Hver gang du skal åpne døra må du smyge deg ut for å åpne den, fordi det trekker sånn. Det er når man parkerer med snuten mot Villa Eika det er verst, sier Stig Rune Backsæther, leder for vekterne på universitetet.

Seniorkonsulent Eirik Trygve Bøe hos Riksantikvaren ledet arbeidet med å registrere alle Universitetets bygninger fra det 20. århundret mellom 1994 og 1995. Han tror ikke man tenkte på problemstillinger knyttet til vind da Administrasjonsbygningen ble oppført på 60-tallet.

– Det har vist seg i ettertid at det er et problem med høyhus og vind, sier Bøe.

Seniorarkitekt ved Teknisk avdeling Bent Aaby forteller at det har vært foreslått å legge passasjen i glass, men at det ville være dyrt. Atriumhus fylles med snø, og levegger kan skape turbulens.

– Så det kan hende vi rett og slett må leve med vinden?

– Ja.