Vi har blitt telt

– Det kjipeste med å bo alene er at det blir matlukt i sengetøyet mitt. Ellers trives jeg godt, sier veterinærstudent Anne Kari Kin (24).

I en ørliten leilighet på Bjølsen sover hun på kjøkkenet og lager mat på soverommet. Kin bor i en såkalt enklett på 24 kvadratmeter, alt er samlet i ett rom. Hun glir rett inn i Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikk. I Oslo oppgir 58 prosent at de bor alene, mot 30 prosent andre i samme aldersgruppe. Studenthybler regnes som enperson-husholdninger.

– Studenter flytter mye på seg, og derfor har det vært mye jobb å finne ut hvor de bor. Det var på tide at vi fikk bekreftet hvordan virkeligheten egentlig ser ut, sier rådgiver i SSB Anders Falnes.

Tidligere har studenter vært registrert på foreldrenes adresse, uansett hvor de studerer. Denne regelen ble opphevet 1. november 2001, etter at SSB ble kritisert av forskere for å operere med ukorrekte tall for nordmenns boforhold.

Bor trangt

Det viser seg også at studenter bor trangere enn folk flest. 43 prosent av studentene bor i boliger som er mindre enn 40 kvadratmeter, mens tilsvarende tall for andre i samme aldersgruppe er 9 prosent. Kin er ikke plaget med plassmangel.

– Det går helt fint å bo så trangt. Som veterinærstudent er jeg ikke så mye hjemme likevel, sier Kin.

Hun bodde tidligere i et bokollektiv, noe som ikke passet henne i lengden.

– Det var supersosialt og veldig hyggelig i begynnelsen. Men etter hvert ble det litt slitsomt med så mange mennesker, sier hun.

104 000 studenter var med i undersøkelsen. De som i 2001 søkte utdanningsstipend i Statens Lånekasse og var registrert i utdanning i Norge høsten 2001, regnes som studenter.

Tilsammans

Kin skiller seg derimot ut ved at hun eier hybelen sin.10 prosent av studentene eier boligen sin, i klar kontrast til andre i samme aldersgruppe hvor 56 prosent bor i eid bolig.

Latinstudent Hasina Moaddab (21) er blant de 15 prosent av studentene som bor i bokollektiv. Hun fant både kjæreste og en skokk med venner på Blindern studenthjem. Fyllelukten i fellesrommet vitner om hyppige festlige arrangement.

– Det beste med å bo her er det sosiale. Vi har ofte fester og spiser sammen tre ganger om dagen. Mindre positivt er det at alle vet alt om alle, sier hun.

Moaddab har bodd på studenthjemmet i to og et halvt år, og kan ikke tenke seg noe annet for øyeblikket. Det ville ha blitt for ensomt.

– Det er veldig trygt og godt her. Nå er jeg nesten litt redd for å bevege meg utenfor området, ler hun.

Friends-løsningen

Per Gunnar Røe ved Samfunnsgeografisk institutt er ikke overrasket over tallene i undersøkelsen.

– Jeg antar at det er sterk sammenheng mellom dårlig økonomi og trange boforhold.

Mange akademikere bor alene trolig fordi de stifter familie senere enn andre, sier Røe, som var med å gav innspill til revisjonen av Folke- og boligtellingen 2001.

Han mener det er veldig positivt at studentenes boforhold endelig er kartlagt, særlig i forbindelse med analyse av infrastruktur og andre tilbud i byene.

Ifølge eiendomsdirektør Per Samuelsen i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) jobbes det kontinuerlig med å undersøke studentenes boligpreferanser. Han tror at påvirkning fra media kan ha en viss betydning for hvordan fremtidens studentboliger vil se ut.

– Det er godt mulig at Friends-løsningen blir mer populær, altså at man ønsker å bo sammen med flere. Samtidig ser vi at enkletter med eget bad og kjøkken er satsningsområdet på det svenske boligmarkedet. Det blir således interessant å følge utviklingen fremover, sier Samuelsen.

Verken Hasina Moaddab eller Anne Kari Kin kommer til å fortsette å bo som de gjør nå resten av studietiden. Nå er det samboerskapet som lokker.

– Jeg har lyst til å flytte sammen med kjæresten min. Det kan bli litt ensomt å bo alene, sier Kin.