FOTO: Håkon Mosvold

Rokkeringen. Nok en rar ting fra gymmen. Den var kanskje den ultimate døgnfluen på 50–tallet . Da var alt som kunne fremstilles i fargerik plastikk – dette vidunderlige nye materialet – vidunderlig. Men sirkulær hoftevrikking var populært før dette også. For så langt tilbake som 3000 år siden lekte egyptiske barn med tørkede vinranker på samme sett. På 1400–tallet nådde rokkeringfeberen England, ifølge nettstedet ideafinder.com. Så vel voksne som barn svingte seg. Oppføringer fra leger på denne tiden viser tallrike eksempler på hjertestans og ryggkollaps som oppsto i denne forbindelse. På engelsk kalles ringen hula hoop. «Hula» ble lagt til på 1800–tallet, da britiske sjømenn som var på Hawai så likheter mellom hula–hula–dansen og rokkeringbevegelsene.

I 1957 startet et australsk selskap opp kommersiell produksjon av rokkeringer i tre. Året etter startet den amerikanske leketøysprodusenten Wham–O å lage «hula hoops» i fargerik plastikk, og tjente seg søkkerike. Men i Japan solgte den ikke noe særlig. Der ble den forbudt fordi myndighetene var redd den kunne lede til usømmeligheter. Litt utpå 60–tallet var det etter hvert flere og flere som så hvordan denne aktiviteten tok seg ut, og følgelig begynte med noe annet.

Men av en eller annen grunn, antakeligvis 100 prosent ren ondskap, må alle norske

barn fortsatt rotere rokkeringer rundt livet, svinge på hoftene. Noe som igrunn verken er mulig eller ønskelig å få til.