– Jeg kjenner ingen annen virkelighet.
Eivind Knutsen, 23 år, jusstudent, trekkspiller, bibliofil, medlem av Oslo Høyre representantskap, hørespillelsker, sigarnyter, riksmålsmann, cineast. Blind siden fødselen.
FOTO: Ellinor Bent Dalbye
– Og du hører på skjønnlitteratur med denne datastemmen?
– Jeg kan variere mellom forskjellige stemmer, og spesielt zombie–stemmen fungerer godt på poesi. Hehe. Nei, dikt må leses for hånd, ellers blir de bare rare. Man må velge riktig medium.
– Javel?
– Ja, for eksempel Isslottet var OK som bok, selv om Vesaas ikke kan måle seg med Olav Duun. Som film, derimot...
– Du har sett filmen??
– Så den på videregående. Jeg ser film som om det var radioteater og får med meg handlingen via stemningen i musikken, hvordan de snakker og så videre. Men Isslottet var slitsom. Jeg telte etter og kom fram til at det i løpet av halvannen time var i alt 24 ord.
– Du møter stort sett hindringer?
– Åhnei. Jeg har jo for eksempel hele lovsamlingen på data, det er en absolutt fordel.
– Tar det ikke lang tid å skanne inn bøker på denne måten?
– Jo, det kan ta tid. Jeg har for eksempel skannet inn Høyres historie i seks bind. Det tok 40 timer.
Du virker som et politisk dyr?
– Vet du hvordan jeg husker tall? Etter politiske årstall: ditt telefonnummer er for eksempel begynnelsen på andre verdenskrig, Otto Albert Blehr statsminister for andre gang, Willoch statsminister, parlamentarismens innføring.
– Hva er ditt forhold til diskoteker?
– Musikken i seg selv fungerer som partymusikk, men flørting og sånn kan være plundrete. Jeg har generelt problemer med å komme i kontakt med mennesker på diskoteker. Hørselen bedøves av lydnivået.
– Men du hører ikke på den typen musikk når det ikke er party?
– Nei, da foretrekker jeg Chopin, gammeljazz, wienervalser, marsjmusikk. Mozart er for spindelvev – Bach og, egentlig. Liszt er ok, og Mendelsohn. Og så har jeg spilt trekkspill siden jeg var fem år. Det er noe eget med det instrumentet. Visste du at det på 20–tallet faktisk ble skrevet mange originalmarsjer for trekkspill?
– Og trekkspillingen har brakt deg ut i verden?
– Tja, jeg var på Da Capo for 11 år siden. Vidar Lønn–Arnesen og greier. Han plasserte meg i en svær lenestol med noen enorme armlener. Det gikk jo ikke, jeg fikk ikke plass til å la trekkspillet hente all luften det trengte. Så han måtte finne en annen stol.
– Så du ser ikke hva andre mener når de snakker om pent utseende?
– En stemme sier mer om en person enn utseendet: utseendet kan forandres.
– Men hvorfor sigar i det hele tatt heller enn sigaretter?
– Med sigarer trekker man ikke ned i noen særlig grad.
– Og den vannpipen som ligger i bokhyllen?
– Den er bare for engelsk epletobakk.
@– Er stillhet farlig, litt sånn stille før stormen?
– Nei, hvorfor det? Er et rom stille, skjer det jo ingenting der, og da er det ikke farlig. Og i motsetning til hva noen trodde på barneskolen, hører jeg alltid om noen prøver å snike seg innpå meg. Nei, det farlige er heller for mye lyd, slik at jeg ikke får oversikt. Å gå over Karl Johan fra Nationaltheatret til jussen er for eksempel kronglete av og til. Men jeg er født blind og kjenner ingen annen virkelighet. De blindblitte har det verre, tror jeg: de må lære seg verden på nytt.
– Er ikke rettferdighetens gudinne blindblitt?
– Justitia? Hun er ikke blind, hun har bare et skjerf foran øynene så hun ikke skal skjele til uvedkommende.
