Sveve over byen
De hopper fra fjell og bygninger, og lar seg verken stoppe av politi, stengte takluker eller Lars Mork Gundersen i SiO Boligdivisjon. Men kanskje av at kompisene omkommer.
FOTO: Audun Halaas
Sommeren strekker seg så lang han er, og stryker varme fingre over en søndags ettermiddag i september. Blindern har helgefri, og forsøker å komme seg til hektene etter igjen å ha blitt inntatt av tusenvis av studenter. En av de nye studentene leter etter gode kameravinkler. Dedikert Blindernentusiast? Eller?
Gjennom stillheten skjærer plutselig et FLAPSCHA–SKJLAPF!. Det er skjermen til Andrè Bach som brer seg ut, og nok en gang redder ham fra et hardt møte med bakken. Denne gangen befinner bakken seg 36 meter nedenfor stedet Bach stod fire sekunder tidligere, nemlig på toppen av HF–bygningen Niels Treschows Hus.
– Dette var snuff! Vanvittig rått, hoier en ekstatisk Andrè Bach.
– Basehopping er min filosofi. Jeg er, derfor hopper jeg, sier han mens han vikler seg ut av skjermen.
I det samme kommer kompisen Terje Halvorsen deisende.
– Det handler om å si at denne bygningen kan jeg klare å hoppe fra, og så gjøre det. Frihetsfølelsen er fantastisk, fortsetter Bach.
Ledes ut i fristelsen
Tidligere samme dag hoppet Bach og Halvorsen fra et tomt bygg ved Helsfyr. Før klokka har passert 09:00, gjorde Halvorsen og Bach hvert sitt perfekte fra hopp Helsfyrbygget, helt uten dramatikk.
– Nesten litt kjedelig, sa Bach, men mener det bare litt.
– Ingenting kan få meg til å slutte. Det måtte i så fall vært hvis lysten forsvant, sa han.
– Hva skal til for at lysten skal forsvinne?
– Nei, alle dødsfallene i det siste har jo ikke akkurat vært oppmuntrende.
– Forbud kommer i alle fall ikke til å stoppe sporten, sa Terje Halvorsen.
Han understreket likevel at det er veldig mange som ikke burde hoppe base.
– Det er flere eksempler på at basehoppere sier til folk uten erfaring at de må prøve base, for det er så rått. Men det krever mye trening, og helst bør man forberede seg på basehopping mens man hopper i fallskjerm, der marginene ikke er så små som i base. Mange tror at dersom de er dyktige fallskjermhoppere, kan de automatisk hoppe base, men det stemmer absolutt ikke, sa han.
Flyr på film
De fleste hoppene til Bach og Halvorsen blir grundig dokumentert. De lager sine egne filmer, og dagens hopp er del av en film som har arbeidstittel Urban Frihet, der alle hoppene blir gjort innenfor Ring 3 i Oslo. Med som kameramann har de Øyvind Efraimsen, som studerer ex.phil og ex.fac ved Universitetet i Oslo. Han hopper ikke base, og har ikke planer om å begynne.
–Nei, jeg er ikke helt komfortabel med risikoen som basehopping innebærer, sier Efraimsen. Selv om han ikke hopper selv, setter han stor pris på naturopplevelsene, kameratskapet og det visuelle som ligger i et hopp. Og han er trygg på at Bach og Halvorsen vet hva de gjør.
– De er veldig konservative når det gjelder sikkerhet, sier kameramannen.
Norgesrekord?
Bach og Halvorsen er blant de mest erfarne basehopperne i Norge. I høst har de lagt sin elsk på studentrelaterte bygninger. Tidligere i høst hoppet de fra Siloen på Grünerløkka, og med hoppet fra den tolv etasjer høye HF–bygningen tok de sannsynligvis også Norgesrekord i lavt basehopp.
Bach tror ikke at mange vil prøve å gjenta bedriften deres.
– Det er kanskje noen som kommer til å dra opp dit. Så kommer de til å spy, og dra tilbake igjen. Hoppet er alt for krevende, og området rundt er for marginalt, med trær, andre hus og lavere tak rundt, mener Bach, og pakker ned skjermen mens dagens siste solstråler forsvinner bak grantrærne.
Base
I motsetning til fallskjermhopping foregår basehopping fra faste remedier, for eksempel fjell og bygninger.
Det er ikke forbudt å hoppe base, men politiet i Oslo opplyser at de krever at hopperne søker om tillatelse før de hopper fra bygninger. Hvis ikke kan det vanke bøter.
Hittil i år har fire personer dødd i baseulykker i Norge.
Brysomme busser
Egentlig var det en nødløsning. Den opprinnelige planen var å hoppe fra kranen ved Postgirobygget. For mange turistbusser på landingsplassen og en hjelper som ikke dukket opp med nøkler til kranen, gjorde at skjermer, kamerautstyr og folk ble pakket inn i bilene igjen, og veien gikk til Helsfyr.
I bilen snakket hopperne seg varm om hvor meningsløst det ville vært å forby basehopping.
