Hva er'e med været?
Og hvordan blir vinteren? Og er det vår skyld at det er varmt? Klimaforsker Pål Prestrud kan svare, om noen.
– Vel, varmen i år passer i hvert fall godt sammen med trenden til global oppvarming, sier direktør ved CICERO Senter for klimaforskning Pål Prestrud.
– Men har man påvist drivhusseffekten da?
– Menneskeskapt drivhuseffekt er et kjemisk–fysisk faktum! Drivhusgassene har økt med 30 prosent på grunn av menneskelig aktivitet.
– Er det sant at rapende kyr bidrar til drivhuseffekten?
– Jada. Prompende kyr også. Det kommer metangass begge veier.
– Senja om hundre år: En sydhavsøy?
– Nei, tropisk blir det ikke her før Norge flytter til tropene. Men temperatur som i middelhavsområdet kan vi få. Mot slutten av dette århundret kanskje.
– Er ikke det deilig da?
– Klart det er deilig for oss! Det syns jeg også. Men vi tukler med et system som er uhyre komplisert og som vi er totalt avhengig av. Fattige land kan få svi, med både uvær og tørke. Varme er energi. Vi får sprekere vær, på godt og vondt.
< I>– Blir det spesielt mye varmere her i Norge?
– Nei, det er omvendt. Andre steder på samme breddegrad som vår, for eksempel Canada og Sibir, har det vært betydelig mer oppvarming de siste 40 årene.
– Kan ikke smeltingen av brevann komme til nytte der det er tørke?
– Faktisk forsøkte noen arabiske oljesjeiker for 20 år siden å taue digre isfjell fra Antarktis til Saudiarabia. Det var ikke så lett. Isen smeltet underveis.
– Det er mye rognebær i år. Blir det en snørik vinter?
– Tja, jeg har aldri sett noen målinger på sammenhengen mellom rognebær og snø. Kanskje jeg skulle sette i gang en? Det hadde jo vært et enkelt forskningsprosjekt. Og kjempegøy å teste.
CICERO er en forskningsstiftelse opprettet av UiO. De driver anvendbar forskning for dem som utformer nasjonal og internasjonal klimapolitikk, og sprer forskningsbasert kunnskap til folk flest.
Fakta
* Årets august i Oslo var den tredje varmeste noensinne.
* Den nordlige halvkule har opplevd sitt varmeste halvår noensinne. Globalt er 2002 så langt på andreplass i varme. Varmest var 1998 da værfenomenet El Niño trakk opp gjennomsnittet.
* Halvparten av plante– og dyreartene i Norge er truet av den globale oppvarmingen, hevder WWF.
* 1400–tallet var kaldt i Nord–Europa. Perioden kalles «den lille istiden». I Norgen tok en brearm av Jostedalsbreen ni gårder («Nigardsbreen»).
Vått * Fra Grønlands–isen smelter vann tilsvarende Mjøsa hvert år.
* Mens Norge kan ha opptil 200 mm nedbør på ett døgn, måles det i tropene over 1000 med mer.
* Den største flommen i Norge i historisk tid er den beryktede Storofsen i 1789. 68 mennesker omkom.
* Myndighetene på den synkende stillehavsøya Tuvalu vil saksøke USA for den globale oppvarmingen som får verdenshavene til å stige slik at øystaten slukes.
