Ansiktene bak diktene
18. august 1992 sendte Odd Vidar Bakkejord (34) inn et dikt til Universitas. Det har gått 10 år. Han kan det fortsatt utenat.
– Jeg skrev det over en øl på Frederikke–plassen. Det begynte med at en kompis av meg sa «Ånd i bånd.» Da jeg svarte med «Sjel i sel», sa han at jeg måtte skrive et dikt av det. Det er et dikt med satirisk brodd om overflaten i studietilværelsen.
Han husker 1992 som sitt mest produktive år. Året han begynte å skrive for alvor. Han fikk status som huspoet på Kjemisk institutt, og publiserte dikt i internavisen på Sogn Studenby.
– Men nå har jeg blitt kristen og studerer teologi. På hjemmesiden min har jeg fjernet alle de erotiske diktene mine og erstattet dem med Gudsdikt. Men jeg skriver fremdeles dikt om kjærligheten. Til en jente jeg har prøvd å få i fire år.
Professor i allmenn litteraturvitenskap og lyrikk–anmelder i Aftenposten Hans H. Skei har kikket på to årganger av dikt i Universitas 1992 og 2001. Til tross for ti år sprang i tid ser han ingen forskjeller i form eller innhold mellom de to årgangene.
– Diktene i Universitas virker preget av et inntrykk om at lyrikk skal handle om jeg–ets plass i en komplisert verden. Jeg–ets mistilpassethet og trøstesløshet, ofte med ironisk undergraving. Det er såpass kosmiske spørsmål at man neppe finner forskjeller i 10–års periode, sier Skei.
Han er overrasket over hvor få dikt som tematisk kan knyttes direkte opp til Blindern.
– Men diktene sier likevel mye om ungdommer og studenter.
– Ser du noen åpenbare talenter blant diktene du har gjennomgått?
– Det virker som om spalten gjennom de ytre forutsetningene er med på å påvirke både formen og innholdet av diktene. Det finnes adskillig mer lyrisk begavelse på Blindern enn det som kommer til uttrykk i Universitas sin diktspalte. Spalten er imidlertid et viktig pustehull og en unik mulighet for å få publisert dikt, sier Skei.
– Noen eksempler?
– Jeg vet om flere som senere har blitt kjente lyrikere som så på det som en liten seier å bli publisert i Universitas.
– Hvem?
– Nei, det vil jeg ikke si. Det kan hende at noen ønsker å slette sporene etter seg. Du vet, når man forsker på litteratur i USA leter man i universitets aviser for å finne tidlige tekster av forfattere. Hemingway er et eksempel på det.
De fleste Universitas–poetene bruker pseudonym. Et unntak er Bernhard Vigen, som ble utgitt på Oktober i 2000 etter ha vært en gjenganger i diktspalten.
Sivert Thue (24) kan gjerne tenke seg å bli den neste, men har foreløpig ingen store ambisjoner. Hans dikt «Katten» stod på trykk i september i fjor.
– En katt hadde plassert seg i toppen av et tre. Og en tykkfallen vaktmester prøvde hente den ned igjen. Det var noe med uttrykket til katten. Noe utrolig dekadent som inspirerte meg, sier kunsthistorie–studenten om episoden som utspilte seg på veien til Blindern.
– Hvorfor sendte du inn diktet?
– Hmm. Godt spørsmål. Det er jo en stor avis som når ut til mange mennesker. Å bli lest i seg selv er vel ikke noe poeng, men jeg har vel en glede av å formidle et øyeblikk.
– Kommer du til å fortsette?
– Ja, jeg skriver for et tenkt publikum og kommer til å sende inn flere.
Studentdikteren fra 1992, Bakkejord, sendte kun ett dikt inn til Universitas.
– Det var en trykkleif i det. Det skal være «flid med tid» , ikke «flid med lid». Etter å ha kritisert Universitas for feilen, fikk jeg ikke publisert flere dikt i avisen deres.
– Du er velkommen til å sende inn dikt nå.
– Ja, kanskje jeg skal gjøre det. Jeg har sovet bare to timer i natt, og da passer det i grunn godt å skrive dikt. Sånn i det hinsidige.
Vil du sende inn dikt til Universitas? Vi tar i mot korte dikt fra studenter. Send bidrag til universitas@studorg.uio.no eller Universitas, pb 89 Blindern, 0314 Oslo. Merk konvolutten «Dikt».
Luddekrutt
Ånd i bånd Sjel i sel
Flid med tid Grid i skrid
Les og pes Eksamensres
Dop i bok I hybelkrok
Kok i hop Lærdomssnop
Tvinn og spinn med vit og vinn
Akademisk kall er pliktens skall
Høste kur i sensors bur
Holde tritt i lauderitt!
Odd Vidar Bakkejord
Katten
Pus i toppen av et tre
skuer sitt publikum
i rolig kattefred.
Hva vet vel en vaktmester med stige
om det å hige
mot toppen –
Tenker pus.
Sivert Thue
