Enden på visa

Der bor en baker, i østre aker, han baker kringler og julekaker (...) Og har du penger, så kan du få, men har du ikke, så må du gå.

Jeg hadde en god venn som het Visa. Han var en snill onkel som likte å gi bort penger. Når jeg var blakk ga han meg kake, øl og sigaretter. For en uke siden forsvant han.

Vi hadde begynt dagen med en frokost på Café Flukt.

– Takk for frokosten, sa jeg.

– Velbekomme, sa Visa.

Senere på dagen gikk jeg til Mir, hvor de har grünerske ciabattaer. En kake og en øl senere ga jeg Visa til en hyggelig mann bak ølkranen.

– Takk for ølen og kaken, sa jeg.

– Velbekomme, sa Visa.

Etterpå dro jeg opp på Proffen for å leke student. Der spiste jeg en god middag på Visas regning. Lasagne, to flasker med rødvin, og en liten kake til dessert.

– Takk for middagen, sa jeg.

– Velbekomme, sa Visa.

Etter ti øl på Mono ble Visa ganske full, og begynte å spandere øl på alle.

– Har du råd til dette da, spurte jeg.

– Jeg har ubegrenset kreditt! ropte Visa før han ga tre longdrinks til en søt jente.

Når Visa blir full pleide han å synge, og det tok ikke lang tid før vaktene lempet oss ut.

– Jeg vil hjem.

– Tullball. Natten er ennå ung. Du kan ikke svikte en gammel venn nå, sa Visa.

Vi stavret oss videre, og etter å ha blitt nektet inngang på tre steder ble vi sittende på Justisen. Tre Whisky, en pizza, fire øl og en pakke med sigaretter senere skulle Visa betale. En stor og kraftig mann kom bort.

– Du er tom, sa han til Visa.

– Tullball, jeg er full som faen.

Dørvakten klipte Visa i to.

Etter dette tok det langt tid før jeg dro på byen igjen. Helt til jeg fikk en ny kompis. AmEx blant venner.

Snipp, snapp, snute, så er visa ute.