Så du meg?

I saw you, goddess-like, in the library of classical studies. Me: Blond-haired, mortal man, sat near you in reading hall. If you haven\'t noticed yet: I love you! For you I\'d learn ancient Greek, clad myself in armour, play the lyre, do any foolish thing to make your beautiful face smile. – Aladdin

Fra min studietid i Glasgow er det dette jeg husker best. I Saw You-sidene i avisen The List. Hver tirsdag satt studentene på kafeen og leste siste utgave. Det var spennende, det var underholdende, men det store og avgjørende spørsmålet var: Har noen sett meg?

I saw you saturday 21st in the City Café. You cute, dark, very smiley behind the bar. Me, blond locky hair, with friends giggling, always catching your eyes. You supplied me with vodka, fancy supplying me with something else? – Barbee

På de fleste kafeer i Glasgow fantes det I Saw You-postkasser hvor man lett kunne poste sin øyeblikksforelskelse. Og den det gjaldt kunne svare. Av og til var det mer som en beskjed:

I saw you, useless boyfriend, arriving an hour late for the very last time. Remember: To be early is on time, to be on time is too late, to be late is unforgiveable!! – Your ex-girl

Andre ganger mer mystisk:

I saw you, handsome hunter, last friday night, on the hill. A fire, a sacrifice. You burned me, I liked it. Like to try another ritual? Call me! – Magica

For de fleste av oss andre skjedde det absolutt ingen ting. Tirsdagene gikk, men aldri en hilsen som kunne spores tilbake til en selv, og ikke torde vi sende noen. Jeg angrer på jeg aldri sendte en morse til min Library Love. Rart jeg ikke fikk svar? Men andre fikk belønning for sitt mot:

I saw you too, clumsy boy in the classical library. You look like a statue every time I pass you, but hey I like you! Why don\'t you ask me out, you coward, just don\'t bring the lyre. Can\'t wait too see you without that armour. – Afrodite