Takket være stipendiat Dag Øistein Endsjø må norske universiteter trolig slutte å øremerke stillinger for kvinner.

FOTO: Håkon Mosvold

– Makten ligger ikke hos meg, sier Dag Øistein Endsjø og smiler lurt.

Som følge av at han meldte Norges praksis med øremerking inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA må Norge innen utgangen av februar endre sin praksis. Hvis ikke, vil ESA bringe saken inn for EFTA–domstolen. Det kan bety slutten for øremerking av stillinger ved universitetene.

Sverige tapte

– ESA mener øremerkingen er et klart avtalebrudd. Dessuten anser vi denne saken for å være fullstendig parallell til en sak Sverige tapte, sier direktør for lovavdelingen i ESA, danske Peter Dyrberg.

Sommeren 2000 ble Sverige dømt av EFTA–domstolen til å fjerne ordningen der kvinner skulle prioriteres ved ansettelser til visse professorstillinger.

– Jeg tror Norge har gode muligheter til å vinne en sak i EFTA–domstolen. Jeg vil bli overrasket om ikke departementet velger å stå på overfor ESA til siste slutt. Det er veldig synd om EU–regler skal hindre god likestilling i Norge, sier Trond Giske (Ap).

Da Giske var utdanningsminister fikk han gjennomslag for å bevilge penger til øremerkede stillinger for kvinner ved universitetene over hele landet. Giske mener Norge er forpliktet i forhold til FNs kvinnekonvensjon, og dermed har rett til å øremerke stillinger. Konvensjonen sier at spesielle tiltak for å sikre likestilling mellom kvinner og menn ikke skal anses for å være diskriminerende.

– Selv om FNs kvinnekonvensjon åpner for øremerking av stillinger, betyr det ikke at en er forpliktet til å gjøre det. Det er ikke noe problem å opptre slik at en handler i overensstemmelse med både EØS–avtalen og FNs kvinnekonvensjon, sier Dyrberg i ESA.

Kameraderi

– Ansettelsene ved Universitetet er til dels preget av kameraderi. Ingen er så sjåvinistiske at de tenker: Hun er kvinne, henne vil vi ikke ha. Men det er en ukultur; stillingsutlysninger skreddersys ofte til personer, utlysningene kan være så smale at de minner mest om innstillinger. Og menn velger ofte andre menn fordi det er dem de kjenner best, sier Endsjø.

Likestillingsombudet skriver i et brev til Endsjø at kjønnsskjevhetene har oppstått på grunn av Universitetets uformelle ansettelsesform. Rektor Arild Underdal innrømmer at det finnes uformelle nettverk som kan virke selekterende i forhold til kvinner.

I april 2000 skrev 25 % av de vitenskapelig ansatte ved Det historisk–filosofiske fakultet under et opprop der de krevde at Kollegiet skulle foreta en kritisk gjennomgang av de rådende ansettelsesprosedyrene ved Universitetet. Oppropet krevde også slutt på Universitetets øremerking av stillinger for kvinner. Endsjø var en av initiativtakerne bak oppropet, som ble levert til daværende rektor Kaare R. Norum.

– Norum tok i mot, og sa det var viktig og bra. Men ingenting konkret ble gjort med kameraderikulturen, sier Endsjø.

– Vil du gjøre noe med de uformelle ansettelsesprosessene, rektor Arild Underdal?

–Det som i lengden gir de beste resultater er å støtte godt opp om kvinner som velger en forskerkarriere. Vi må få dem med i nettverkene, sier Underdal.

– At kvinner dras med i den samme kameraderikulturen hjelper ikke på det underliggende problemet. Hvis forskningsrekrutteringen skal baseres på kameraderi, kan vi bare lukke hele Universitetet, sier Endsjø.

Erstatningskrav

– Hvilke konsekvenser får det hvis Norge må rette seg etter ESAs krav?

– Staten kan ha pådratt seg erstatningsansvar. Hvis enkeltpersoner har lidd økonomisk tap fordi de ikke har fått stillinger fordi de har vært øremerket for kvinner, kan de fremme erstatningssøksmål overfor staten, sier avdelingsdirektør i Utdannings– og forskningsdepartementet, Bjørn Tore Kjellemo.

Hvis Norge må vike for EØS–reglene, må Universitets– og Høgskoleloven endres. I henhold til dagens universitetslov er det lov å øremerke stillinger for kvinner. Barne– og familiedepartementet vil også vurdere å presisere ordlyden i Likestillingsloven slik at det kommer tydeligere frem hvilke former for særbehandling som er tillatt, og hvilke som ikke er det.

Arbeiderpartiet vil ikke gå med på endringen i Universitetsloven hvis saken ikke har vært oppe for EFTA–domstolen først.

– Men det regner jeg med at Fremskrittspartiet vil, så departementet har dessverre mulighet til å snu saken, sier Trond Giske.

Kjønnskvotert

– Jeg tror jeg hadde hatt gode muligheter til å bli ansatt uansett om menn hadde hatt mulighet til å søke, sier Thelle.

– Har du fått noen negative reaksjoner på at stillingen din er øremerket?

– Nei. Noen syns det er paradoksalt at jeg har fått en slik stilling, for jeg har aldri vært noen kvinneaktivist, sier Thelle.

– Hvis du hadde blitt ansatt uansett, er det ikke irriterende å være kjønnskvotert?

– Nei, jeg syns ikke det er noe å skamme seg over. Øremerking av stillinger for kvinner er et positivt tiltak. Det er så mange mekanismer ved selve universitetssystemet som favoriserer menn. Menn får lettere tilbud om midlertidige engasjementer ved Universitetet, de er flinkere til å markedsføre seg selv og har mindre arbeid med familie og barn enn kvinner.

– Hva syns du om at Norge ifølge ESA må slutte med øremerking?

– Jeg tror en må ta en mye større debatt om hele terroren fra EU–systemet. Det er veldig irriterende om EU skal ødelegge muligheten for Norge til å lansere egne gode tiltak på nasjonalt nivå. Hvem har sagt at EU har svaret på alle spørsmål?