Universitetet sett utenfra
Hun er kåret til en av Norges 50 mektigste, han er gått fra politisk vidunderbarn til sentral lederskikkelse i næringslivet. Nå skal Hilde Haugsgjerd og Paul Chaffey styre og profilere Universitetet.
«Det at jeg er en profilert person kan være et uttrykk for at Universitetet i Oslo ønsker å synliggjøre seg i en stadig hardere konkurranse mellom utdanningsinstitusjonene.» HAUGSGJERD _– Hvorfor sa du ja til å sitte i Kollegiet?_ – Fordi jeg synes det er viktig at det knyttes bånd med samfunnet som Universitetet er omgitt av og skal tjene. Jeg synes egentlig at det var en ganske god idé at det var jeg som skulle gjøre det, en avisredaktør. En avis er litt av den samme type institusjon, om enn i en litt annen målestokk. En type bedrift som slites litt mellom børs og katedral. Som avismenneske er jeg bredt opptatt av det som skjer i samfunnet. – Hvorfor ble du valgt? – Det har jeg ikke noen formening om. _– Hva ser du på som din hovedoppgave?_ – Å bidra fordi jeg er et menneske med informasjonsbakgrunn og kan bidra med min kompetanse slik at Universitetet kommuniserer godt med samfunnet om forskning og om tilbudet til studentene. – Hvordan kan du bidra til at Kollegiet blir et handlekraftig organ? – Vi kan spille rollen som gutten i _Keiserens nye klær_, vi kan stille de spørsmålene som sjelden blir stilt i fora hvor man kjenner hverandre godt eller har sine posisjoner og miljøer som alltid møtes. – Kommunikasjonshuset Dinamo skal merkevarebygge Universitetet. Hva forbinder du med Universitetet? – Da tenker jeg først og fremst på at det er et universitet med stor bredde i sitt forsknings– og studietilbud, med fagtradisjoner og med høy kvalitet. _– Hva kan Paul Chaffey bidra med i Kollegiet?_ – Han har en rik erfaring på hva som skal til får å få igjennom beslutninger og han har med seg kompetanse om hva næringslivet trenger av fremtidige akademikere. – Står dere samlet som eksterne? – Vi kommer ikke til å innlede noen slags fraksjonssamarbeid eller møtes på forhånd og forberede oss sammen. _– Hvor ligger din lojalitet?_ – Min lojalitet ligger i det jeg etter beste evne vil tro samfunnet er tjent med. – Har du tid til å sitte i Kollegiet? – Ja, det er det beste spørsmålet jeg har fått til nå. For jeg var ikke klar over hvor mye arbeid det lå i det. Men det skal gå bra, jeg har ingen andre å tenke på en jobben og meg sjøl og mannen min som jeg har det godt med. Det handler om å lese den store dokumentbunken i helgen før den tirsdagen hvor det er møte. Både Chaffey og jeg sa på det første møtet, at vi kommer til å rasjonalisere litt med hvilke saker vi går dypt inn i og hvilke saker vi går overfladisk inn i. Jeg kommer for eksempel ikke i å involvere meg i hva slags represalier som skal gjøres overfor de som har fuska til eksamen. _– Utdanningsminister Kristin Clemet ønsker mer samarbeid mellom Universitetet og næringslivet. Er du enig?_ – Jeg vil gå inn mer konkret og se hva Universitetet kan tjene på å inngå i et samarbeid og hva er de betingelsene Universitetet må stille og de premissene det må hvile på. Jeg vil ha en konkret debatt om dette. – En av de første sakene dere behandlet var mangelen på kvinner ved utdelingen av æresdoktoratet ved Matematisk institutt. Hva er din mening? – Jeg tror ingen kvinne er tjent med at man henter frem kvinner og gir dem en pris som det vil være tydelig i fagmiljøet at det egentlig ikke fortjente på faglig grunnlag. Det toget gikk da det ble bestemt å utdele æresdoktorander med bakgrunn i Abel–jubileet. Da tok man et valg at da blir det menn i år. Det som betyr noe er om dette er typisk. Hvis man opplever dette ved mange lignende anledninger er det en grunn til å rope varsko. _– Bør fagtilbudet tilpasses etterspørsel fra studenter?_ – Det bør være en samlet vurdering av hva som ligger i tradisjon og faglig styrke, hva samfunnet trenger og etterspørselen. Er Universitetet alene om tilbudet synes jeg at terskelen skal ligge høyere. Man må tenke bredde nasjonalt. – Hvordan ser Universitetet ut i 2010? – Jeg tror Universitetet har det litt bedre ressursmessig og så tror jeg at det er litt mer konsentrert i hvilke fagområder det satses på både innen forskning og studietilbud og så tror jeg at kvinneandelen har økt blant det vitenskapelige personalet.
Navn: Paul Chaffey
Alder: 36
Yrke: Direktør for Abelia, NHOs landsforening for IKT- og kunnskapsbedrifter
Utdannelse ved Universitetet: Grunnfag statsvitenskap og grunnfag historie
Sivilstatus:Samboer, tre barn
Aktuell:Nyvalgt ekstern representant i Kollegiet
Navn: Hilde Haugsgjerd
Alder:49
Yrke: Redaktør i Dagsavisen
Utdannelse ved Universitetet: Ett år førsteavdeling jus
Sivilstatus: Gift, to barn
Aktuell:Nyvalgt ekstern representant i Kollegiet
CHAFFEY
– Hvorfor sa du ja til å sitte i Kollegiet?
– Jeg var litt overrasket egentlig, det var liksom ikke det jeg gikk rundt og ventet på. Næringslivet trenger i stadig større grad kunnskapsmedarbeidere. Da er dette en utrolig flott måte for meg som jobber i Abelia, å lære mer om hvilke konkrete utfordringer næringlivet har i forhold til utdanningssystemet og Universitetet.
Hvorfor ble du valgt?
– Det har også jeg lurt på. Jeg har jobbet i Statoil i fire år og kjenner til olje- og gassindustrien og dens behov og nå jobber jeg i Abelia som representerer en del av norsk næringsliv som er ekstremt opptatt av kvaliteten på utdanning. Jeg har også markert meg i arbeidet for at det blir satt opp et nytt informatikkbygg. Informatikkstudentene sitter mellom det gamle biologilaboratoriets vannkraner og utstillingsmontre, uten vinduer og med dårlig inneklima i et arbeidsmiljø som i verst fall kan være direkte helseskadelig.
– Hva ser du på som din hovedoppgave?
– Jeg tror erfaringene og kunnskapene jeg har om politikk og næringsliv kan komme til nytte. Jeg vil være opptatt av at Universitetet også utdanner studenter som kan gå inn og jobbe i kunnskapsintensivt næringsliv og at det vi får ut av utdanningen og forskningen er relevant for næringslivet vi skal bygge.
Hvordan kan du bidra til at Kollegiet blir et handlekraftig organ?
– Jeg tror Kollegiet bør være mest mulig resultatorientert og opptatt av gjennomføring. En av svakheten ved det politiske systemet at man ofte dyrker debattene og konflikten så mye at det blir lite tid til overs til gjennomføringsfasen. Det kan hende Kollegiet-modellen med et stort flertall av internt valgte skaper et incentiv til å representere interne interesser. Hvis det er tilfelle så er jo det uheldig.
– Kommunikasjonshuset Dinamo skal merkevarebygge Universitetet. Hva forbinder du med Universitetet?
– Litt isolert fra verden rundt, litt langsom når det gjelder å ta beslutninger, litt innadvendt, litt lite villig til å gjøre ting som har et eller annet kommersielt tilsnitt og som kan skape problemer i forhold til å dyrke de rene fagdisiplinene. Og så har jeg sett når jeg kom inn i jobben nå, at dette bildet er mer nyansert.
– Hva kan Hilde Haugsgjerd bidra med i Kollegiet?
– Hun leder en mellomstor norsk bedrift, så hun har ganske god erfaring fra den siste tiden siden hun ble redaktør. Hun har også bakgrunn som en meget radikal studentpolitiker og har sånn sett en meget bred erfaringsbakgrunn i forhold til å vurdere saken som kommer opp og ikke minst argumentene som kommer.
– Står dere samlet som eksterne?
– Jeg håper det i minst mulig grad. Et styre som fungerer godt er et styre som har en søkende holdning og finner frem til måter å gjennomføre ting på som fungerer for helheten. Å si at den eksterne verden er en særinteresse som man også må tas hensyn til blir helt feil. Hvis alle representerer en særinteresse vil det føre til handlingslammelse.
– Hvor ligger din lojalitet?
– Som kollegiemedlem ligger den hos Universitetet, men også hos eieren, Utdannings- og forskningsdepartementet. Jeg ser ingen motsetning i dette.
Utdanningsminister Kristin Clemet ønsker mer samarbeid mellom universitetene og det næringslivet. Er du enig?
– Ja, jeg er veldig enig. Jeg tror vi lever i et samfunn hvor det skarpe skille mellom grunnforskning og anvendt forskning ikke er så tydelig som før. I deler av næringslivet er man opptatt av å få et godt samspill med grunnforskningen på for eksempel bioteknologi og informatikk. Avstanden er altfor stor og det er både næringslivets og Universitetets ansvar å gjøre noe med det.
– En av de første sakene dere behandlet var mangelen på kvinner ved utdeling av æresdoktorat ved Matematisk institutt. Hva er din mening?
– Det er utrolig synd fordi jeg tror det kunne vært en bra markering også av at det er kvinner som står langt fremme. Men det ville bli feil hvis man utnevnte noen bare på grunn av en kjønnskvoteringsvurdering. Jeg tror nok Kollegiet vil være opptatt av å sende noen signaler ut om at man forventer at alle steiner er snudd i forhold til å lete.
Selv sitter jeg i det regjeringsoppnevnte styret for likestillingssenteret, så jeg er jo programforpliktet til å være opptatt av likestilling.
– Bør fagtilbudet tilpasses etterspørselen fra studenter?
– Jeg tror vel enkelte ting kan ha en annen begrunnelse enn etterspørsel, slik at man kan argumentere for at det trengs et forsknings- og faglig miljø. Nå er det internasjonal konkurranse hvor noen andre institusjoner markedsfører seg nettopp med den høye kvaliteten de har på akkurat det de holder på med. Og da må man være villig til å diskutere om noe skal bort.
– Hvordan ser Universitetet ut i 2010?
– Da har vi et Universitet som har gått inn i seg selv og kommet ut av en fase med depresjoner og synkende studenttall. Man har utnyttet evalueringer til å ta noen beslutninger i forhold til hva som er prioritert og hva som ikke er prioritert og gjennomført disse. Jeg er ikke pessimist. Vi har en statsråd som raskt vil spisse og satse på utpekte områder hvor målet er å bli best, for eksempel gjennom sentrene for fremragende forskning.
