Eksamen på skuddhold
Det er fint å studere i Forsvaret. Hvis, og bare hvis, du ikke stiller spørsmål utenfor klasserommet.
;)
– Vi må alltid følge ordre. Uansett om det strider mot våre etiske verdier eller logiske tenkning, sier korporal Egil Bauer.
Vi sitter i et nakent rom Bauer deler med fem andre i Gardens leir på Huseby i Oslo. Innimellom våpenpussing, rominspeksjoner og slottsvakter har han fulgt ex.phil.–forelesninger i gardeleiren, og snart skal han ha eksamen ved Universitetet. Går det bra, blir det historie etter jul, når tjenesten er slutt.
«Jeg tenker, altså er jeg», sa soldaten og filosofen Descartes. I gardeleiren trenger en ikke tenke så mye, det holder å være lydig. Gardistene marsjerer på linje og skyter når de blir bedt om det. De skal passe på Norges konge i en verden full av terror. I klasserommet er det individets frihet, kritisk hypoteseprøving og etiske dilemmaer som står i fokus. På utsiden skal det ikke stilles spørsmål.
Kadaverdisiplin
– Mye kan virke meningsløst i Forsvaret. For eksempel når en vasker rommet for syvende gang på rad. Eller når de leser opp navn, fødselsdato, adresse, ugjerning og straffeutmåling foran hele kompaniet. Da blir en straffet dobbelt, og det strider med min etikk–oppfatning, sier Bauer.
Det er godt å ha filosofibøkene å dukke ned i når militærlivet blir for mekanisk og stramt. Bauer lar seg blant annet fascinere av beslutningsteoretiske diagrammer. Men i praksis får de liten betydning i hverdagen, forteller han, ting går så fort at en ikke rekker å vurdere så nøye hva en bør gjøre. De fullbookede dagene med vakter, vasking og øvelser gjør det også vanskelig å få tid til å studere. Inne på det lille seksmannsrommet er det ikke enkelt å konsentrere seg.
– Selvdisiplin er en nødt til å ha, en må lese når de andre ser på tv og sånn. Jeg har prøvd å ta med bøker på vakt også, men det er nesten umulig å lese når en er skikkelig trøtt, sier Bauer.
Lavpanna holdninger
Snart er det forelesning, og i dag skal tentamen leveres tilbake. Sammen med et titalls andre soldater venter Bauer utenfor klasserommet på foreleser Erik Kielland–Lund. I tredve år har han undervist gardistene til forberedende, helt siden han selv var i Garden. Men i dag lar han vente på seg. Fem minutter går, ti minutter. Så kommer Kielland–Lund. Det var bare såvidt leirvakta ville slippe ham inn i leiren.
– Jeg sto visst ikke på kurslista, sier han.
Men leirvakten gjorde plass til utsendingen fra akademia likevel. Heldigvis.
Bauer lyser opp når han leser kommentaren på besvarelsen han får igjen. «Særdeles bra, du kan se frem mot eksamen med stor ro», har foreleseren skrevet.
Bauers studie– og romkamerat Alexander Lindal har også gjort det bra. De to soldatene kan gå tilbake til rommet med smil om munnen. Men det er ikke alle i troppen som setter pris på reflekterte soldater.
– Det blir litt kræsj å komme inn i troppen igjen etter å ha lært om Kants pliktetikk. Her inne er det den egoistiske nytteetikken som råder. Og når vi kommer fra forelesning blir vi møtt med ganske lavpanna holdninger, sier Lindal.
– Ja, og ordspill som: Ex.phil. – homofil! sukker Bauer.
