Stjernesmell
Plutselige, korte glimt av gammastråling i nabolaget kan kanskje forklare hvorfor mange dyregrupper har dødd ut helt plutselig i løpet av jordens historie.
Gammastråling var lenge et av de største mysteriene i universet. Knut Jørgen Røed Ødegaard hadde jobbet med mysteriet uten å vite det selv:
– Gammaglimtene ble oppdaget i 1967. De varte bare et øyeblikk og var spredt jevnt utover hele himmelen. Hvis de lå i vår egen galakse burde de ligge langs Melkeveiens bånd over himmelen, forteller stipendiaten ved Institutt for teoretisk astrofysikk.
I 1997 kom det første bildet av kilden til et gammaglimt: De kom fra fjerne galakser, fra stjerneeksplosjoner som var så kraftige at de lyste sterkere enn resten av galaksen til sammen.
– I hovedoppgaven min utviklet jeg et dataprogram for å beregne hvordan tunge stjerner utvikler seg. Plutselig en dag forsto jeg at dette kanskje kunne forklare de enorme eksplosjonene, forteller Ødegaard.
Super nova
– De store eksplosjonene kan skyldes supernovaer fra kjempestore roterende stjerner, som kollapser og klemmes sammen til en skive med et sort hull i midten. Gass som sirkler rundt det sorte hullet blir presset ut langs rotasjonsaksen og danner gammastråling, sier Ødegaard.
Han jobber fortsatt med teoretiske beregninger for hvordan «disse fæle stjernene» oppfører seg. I tillegg leder han en skare amatørastronomer på jakt etter glimtbilder. Når glimtene fanges opp av satellitter går det tekstmeldinger og e–post til stjernetittere, som kan rette teleskopene mot himmelen og fange inn lysglimtet. Store teleskoper er nemlig oftest opptatt, og rekker ikke å stille seg inn i tide.
De fleste gammaglimtene kommer fra galakser flere milliarder lysår unna.
Dødsstjernen
– Astrofysikerne har beregnet at gammaglimt er dødelige på to millioner lysårs avstand, mens Melkeveien er bare 100 000 lysår i diameter. Atmosfæren beskytter litt, men gammastrålingen vil ødelegge ozonlaget og gjøre atmosfæren radioaktiv i minst ti år. Heldigvis går det minst 100 000 år mellom hver gang et slikt gammaglimt peker mot Jorden, beroliger stjernetitter Ødegaard.
Av Karsten Eig og Håkon Mosvold (foto)
