Stjernesmell

Plutselige, korte glimt av gammastråling i nabolaget kan kanskje forklare hvorfor mange dyregrupper har dødd ut helt plutselig i løpet av jordens historie.

Publisert Sist oppdatert

Gammastråling var lenge et av de største mysteriene i universet. Knut Jørgen Røed Ødegaard hadde jobbet med mysteriet uten å vite det selv:

– Gammaglimtene ble oppdaget i 1967. De varte bare et øyeblikk og var spredt jevnt utover hele himmelen. Hvis de lå i vår egen galakse burde de ligge langs Melkeveiens bånd over himmelen, forteller stipendiaten ved Institutt for teoretisk astrofysikk.

I 1997 kom det første bildet av kilden til et gammaglimt: De kom fra fjerne galakser, fra stjerneeksplosjoner som var så kraftige at de lyste sterkere enn resten av galaksen til sammen.

– I hovedoppgaven min utviklet jeg et dataprogram for å beregne hvordan tunge stjerner utvikler seg. Plutselig en dag forsto jeg at dette kanskje kunne forklare de enorme eksplosjonene, forteller Ødegaard.

Super nova

– De store eksplosjonene kan skyldes supernovaer fra kjempestore roterende stjerner, som kollapser og klemmes sammen til en skive med et sort hull i midten. Gass som sirkler rundt det sorte hullet blir presset ut langs rotasjonsaksen og danner gammastråling, sier Ødegaard.

Han jobber fortsatt med teoretiske beregninger for hvordan «disse fæle stjernene» oppfører seg. I tillegg leder han en skare amatørastronomer på jakt etter glimtbilder. Når glimtene fanges opp av satellitter går det tekstmeldinger og e-post til stjernetittere, som kan rette teleskopene mot himmelen og fange inn lysglimtet. Store teleskoper er nemlig oftest opptatt, og rekker ikke å stille seg inn i tide.

De fleste gammaglimtene kommer fra galakser flere milliarder lysår unna.

Dødsstjernen

– Astrofysikerne har beregnet at gammaglimt er dødelige på to millioner lysårs avstand, mens Melkeveien er bare 100 000 lysår i diameter. Atmosfæren beskytter litt, men gammastrålingen vil ødelegge ozonlaget og gjøre atmosfæren radioaktiv i minst ti år. Heldigvis går det minst 100 000 år mellom hver gang et slikt gammaglimt peker mot Jorden, beroliger stjernetitter Ødegaard.

Powered by Labrador CMS