Enighetsfakultetet

– Dette er på linje med den ideologiske styringen av forskere i det tidligere Sovjetunionen, sier Matthias Kaiser.

Kaiser leder den internasjonale forskningsetiske komiteen Standing Committee on Responsibility and Ethics in Science.

Jan-Olav Henriksen, professor ved Menighetsfakultetet (MF), får ikke lenger undervise i etikk og dogmatikk etter at han uttalte seg positivt om homofilt partnerskap. Avgjørelsen har ført til sterke reaksjoner fra flere hold, og MFs styre og lærerråd har hatt travle dager med å forklare, utdype og forsvare beslutningen.

Mange har tolket styrets vedtak som et kraftig angrep på den frie forskningen. Representanter fra konservative kirkesamfunn har på den andre siden etterlyst en tydeligere markering av hvor MF står i synet på homofili. De mener homofili er synd, og synes MF har behandlet Henriksen for mildt. I kryssilden mellom konservativ bibeltolkning og idealet om fri forskning prøver MF å finne balansen.

Nagler forskningsetikken

– Fakultetet er ikke en fri forskningsinstitusjon lenger hvis MF krever at forskerne skal være så lojale mot den verdimessige forankringen at de ansatte kun må fremføre dogmer, sier Matthias Kaiser.

Hilde Wisløff Nagell, leder for Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, er enig.

– Her prøver man å detaljstyre hva Henriksen skal mene. Det er ikke forenlig med fri forskning. I våre forskningsetiske retningslinjer står det blant annet at «forskningsinstitusjonene må sikre at forskning som tilfredsstiller kravene til vitenskapelig metode, ikke forhindres eller stanses fordi temaet er kontroversielt». Vitenskapelig uenighet gir ingen rett til å ekskludere forskere, påpeker Nagell.

– Er det i det hele tatt mulig for en fri forskningsinstitusjon å ha sin profil, basis og finansiering knyttet til en bestemt religiøs retning?

– Problemet er ikke at MF har en sterk tilknytning til Den norske kirke, mange andre forskningsinstitusjoner har også sterke verdimessige tilknytninger.

Problemet er hvordan uenighet har blitt håndtert i denne saken, sier Kaiser.

Ikke forskning

– Du må være litt forsiktig med å si at standpunktet til Henriksen er et resultat av forskning. Alt forskere sier er ikke forskning, sier Egil Morland, styreleder ved Menighetsfakultetet.

Han er på bispevisitas i Bergen, snakker høyt og fort i telefonen, og lurer litt på hvorfor avisene ringer så mye til ham.

– Men er dere klar over hvilke forskningsetiske regler som gjelder for akademiske institusjoner?

– Formuleringen i styrevedtaket, om at vi er skuffet over at Henriksen har bekreftet og utdypet sitt syn, er blitt tolket som selve kroneksempelet på at MF vil den frie forskningen til livs. Det styret mente var bare at vi er lei oss for at han fortsatt står for sitt syn. Det dreide seg ikke primært om offentliggjøringen av Henriksens standpunkt. Styret må få lov til å være skuffet uten at det skal bli forstått som et angrep på fri forskning, sier Morland.

Han mener individets rettigheter er viktige, men sier at en også må tenke på institusjonens rettigheter.

– Det må være mulig for en institusjon å velge seg en bestemt profil uten at den skal bli anklaget for manglende forskningsetikk. Dessuten er ingen forskning forutsetningsfri. Derfor tar jeg det med en klype salt når det etterlyses fri forskning, sier Morland.

Homofilisyn

På Ås sitter Jan-Olav Henriksen. Han har en arbeidsdag hjemme. Behersket og avveiende forklarer han situasjonen, men kvepper til når han hører hva styreleder Morland har sagt om professorer og forskning.

– Så han antyder at resultatene jeg har kommet til ikke er et resultat av forskning? Hvilken kompetanse har han til å uttale seg om det?

– Bygger standpunktet ditt på forskning, da?

– Ja. Konklusjonen jeg har kommet til i homofilispørsmålet er resultat av mitt grunnlagsetiske arbeid gjennom hele siste halvdelen av nittitallet.

Henriksen mener styret ved MF ikke kan ha vært klar over de forskningsetiske reglene som gjelder for akademiske institusjoner.

– Hadde de vært klar over dem, ville de neppe formulert seg slik de nå gjør, påpeker Henriksen. Så tar han sats:

– Ethvert styre for en akademisk institusjon som forsøker å overprøve hva forskere forsker på har diskvalifisert seg selv. Jeg reagerer spesielt på uttalelsen styreleder Egil Morland kom med på pressekonferansen etter styrevedtaket, der han uttalte at jeg ikke ville blitt ansatt i dag dersom homofilisynet mitt hadde vært kjent. Dette har han ikke dekning for å si. Det er lærerrådets oppgave å avgjøre hva som er forenlig med fakultetets faglige profil, sier Henriksen.

Uenighet innad

– Lærerrådet har gått gjennom Henriksens resonnement og funnet det faglig uholdbart. Da melder spørsmålet seg: Hva nå? Når en professor i arbeidet med et spørsmål kommer til en annen faglig konklusjon enn institusjonens løsning på spørsmålet, er det i første rekke professoren som har et problem. Men en slik situasjon påfører også fakultetet et problem, en må avgjøre om MF kan ha flere syn på spørsmålet, sier dekan Lars Østnor ved Menighetsfakultetet.

Østnor forteller at de ved MF ikke føler seg hektet opp eller bundet av tilknytningen til Den norske kirke.

– Vi lever av og for kirken. Men det hører med til den vitenskapelige fagligheten ved fakultetet at vi forholder oss kritisk til forutsetningene vi bygger på, sier han.

Østnor er leder av lærerrådet ved MF som i en uttalelse har gjort det klart at det er deler av styrevedtaket de ikke kan stille seg bak.

– I lærerrådets uttalelse ligger det implisitt en viss kritikk av deler av styrets vedtak, sier Østnor diplomatisk.

Han fremhever blant annet formuleringen i vedtaket om at styret er skuffet over at Jan Olav Henriksen har bekreftet og utdypet sitt syn.

– Dette kan forstås dithen at styret ikke ønsker at han skal uttale seg offentlig, påpeker Østnor.

Han forteller også at uttalelsen til styreleder Morland om at Henriksen ikke ville blitt ansatt idag, griper inn i lærerrådets ansvarsområde.

– Spørsmålet om ansettelser ved fakultetet kan ikke avgjøres før lærerrådet har gitt sin anbefaling til styret, sier Østnor.

Lar seg ikke styre

– Styreleder Morland, hvordan har du taklet kritikken mot styrevedtaket som har kommet innad på MF?

– Hva refererer du til? Det var knapt noen i Lærerrådet som ville vedkjenne seg oppslaget i Vårt Land. Hvis du eller andre trodde det var en konflikt mellom lærerne og styret i denne saken, er det feil. Lærerrådets uttalelse gir stort sett en riktig forståelse av styrevedtaket.

Henriksen hever øyenbrynene og rister på hodet over Morlands uttalelse. Diplomatisk sier han:

– Jeg syns det er meget bra hvis Egil Morland mener det. Da lurer jeg bare på hvorfor han formulerte seg slik han gjorde i første runde.

Henriksen synes i utgangspunktet det er greit at han nå skal konsentrere seg om religionsfilosofi. Religionsfilosofien har vært hovedområdet hans tidligere også.

– Det jeg reagerer på er styrets forsøk på å irettesette meg. Det er heller ikke i fremtiden styret ved Menighetsfakultetet som bestemmer hva jeg skal forske på, sier Henriksen.

Manglende troverdighet

– Måten MF er organisert på er i strid med klassiske idealer for vitenskapelige institusjoner, sier Trond Skard Dokka, professor ved Teologisk fakultet (TF) ved Universitetet.

Han mener alle må ha rett til å opprette egne institusjoner, men påpeker at det er et spørsmål om forskningen som drives får allmenn troverdighet dersom det legges sterke føringer på den. Det høyeste organet ved TF er et kollegialt organ som ikke har slike sanksjonsmuligheter som styret ved MF har.

– Hva ville skjedd dersom en professor ved TF kom frem til at Jesus aldri hadde blitt født?

– Det er jo et helt ekstremt tilfelle. Men det ville ikke blitt snakk om å frata vedkommende stillingen. Vi har heldigvis ikke noe apparat ved TF for å sanksjonere mot folk på den måten.

– Men også ved TF er det et krav at professorer skal være medlem av Den norske kirke?

– Vi har mulighet til å avvike fra dette kravet, sier Skard Dokka.

Katolikken i arkivet

– Den frie forskeren finnes jo ikke. Vi befinner oss alle innenfor et bestemt miljø og går ut i fra bestemte forutsetninger, sier professor Bernt T. Oftestad, som tidligere underviste i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet.

Han ble flyttet til en stilling i arkivet da han konverterte til katolisismen. MF har holdt på kravet om medlemsskap i Den norske kirke for alle lærere.

– Da jeg konverterte var det jeg som «påførte» fakultetet et problem, og ikke omvendt, sier Oftestad og understreker at han i stor grad er tilfreds med sin nåværende stilling.

Oftestad vil ikke uttale seg spesielt om Jan-Olav Henriksen-saken, men på generelt grunnlag sier han:

– Hvorfor tar man ikke opp det prinsipielle spørsmålet som dreier seg om hvorvidt teologiske fakulteter skal være konfesjonsbundne? I stedet går man løs på det fakultetet som tilfeldigvis har den mest konservative konfesjonstilknytningen og kritiserer dem for ikke å drive fri forskning. Det prinsipielle og det ideologiske sauses sammen av dem som har et bestemt syn på homofili og ekteskap fordi det er politisk smart å utnytte situasjonen.

Menighetsfakultetet

Menighetsfakultetet (MF) ble opprettet i 1907 fordi grunnleggerne ikke var fornøyd med den liberale teologien ved Teologisk fakultet ved Universitetet. De ønsket en mer konservativ teologisk profil på undervisning og forskning. MF ønsket å være en fri institusjon uavhengig av både staten og kirken, selv om tilknytningen til kirken skulle være sterk. MF ser det som en viktig oppgave å utdanne prester til Den norske kirke, og fakultetet er også en sentral høringsinstans for kirken i teologiske spørsmål. MF mottar inneværende år 28,7 millioner i statsstøtte. Resten av totalbudsjettet på 40,2 millioner kroner kommer fra private givere.

Henriksen-saken

Jan Olav Henriksen uttalte i en artikkel i januar i år at «det finnes ingen tungtveiende etiske grunner for å si at mennesker med en avklart homofil identitet, ikke skal få lov til å leve i partnerskap.»

MFs lærerråd, styre og forstanderskap har konkludert med at Henriksens oppfatning av partnerskap strider mot institusjonen MFs syn på homofili. 6. oktober avgjorde styret ved MF at Jan-Olav Henriksen ikke får fortsette som professor i systematisk teologi på grunn av sin oppfatning av homofilt partnerskap. Styret foreslo at Henriksen i stedet skal ansettes som professor i religionsfilosofi. Religionsfilosofi er en del av systematisk teologi, men den systematiske teologien inneholder også etikk og dogmatikk. For styret var det spesielt viktig at Henriksen ikke lenger skal undervise i etikk. I vedtaket heter det at «styret er skuffet over at Henriksen i en artikkel har bekreftet og utdypet sitt syn».

Lærerrådet har i en uttalelse implisitt kritisert styrevedtaket.

NTNU, som samarbeider med MF om utdanningen av doktorgradskandidater, har signalisert at de mener det vil bli vanskelig å fortsette samarbeidet etter styrets vedtak i Henriksen-saken.