«Publish or perish» er skjebnen for en vitenskaper som studerer naturkreftenes utfoldelse, for eksempel innen genetikken. Universitas viser i sin utgave av 25. april en betydelig omtanke for denne side av en vitenskapers daglige liv. Særlig stolt ville man nok ha grunn til å være dersom man hadde greid å bli utnevnt til og overleve som professor i 30 år med bare tre publikasjoner bak seg, slik Universitas beskriver min vitenskapelige produksjon. Da måtte publikasjonene ha vært av enestående signifikans.

Så vel er det nok ikke, jeg har i et langt liv ved universiteter og andre steder der viten skapes, belemret faglitteraturen med 282 vitenskapelige arbeider, og flere følger. Det vil si omtrent en artikkel i et engelskspråklig tidsskrift med «peer review» hver annen måned i over 40 år. Ingen avisartikler eller andre typer ikke–vitenskapelige innlegg er med. Dette er langt fra norgesrekorden, den ligger antakelig omkring 70–80 publikasjoner per år, det vil si 1–2 per uke hele året.

Men BIBSYS er altså ikke stedet for å kontrollere en vitenskapers produktivitet. Prøv for eksempel Medline for medisinsk biologi.