Kjære pedagoger;
Jeg har en drøm
Om en pedagog som ikke bare tenker svarthvitt
Som er i stand til å se at det under sterk tvil, selvsagt kanskje er noen fordeler ved eksamen og kanskje også en del ulemper ved mappeevaluering
Som anerkjenner at dagens eksamenssystem gir studentene rimelig bra likebehandling (anonymiserte besvarelser, vurdert av eksterne sensorer som ikke er tilknyttet instituttet)
Som anerkjenner at «trynefaktoren» kan bli et (lite?) problem
Som anerkjenner at plagiering kan bli et (lite?) problem
Som anerkjenner at ikke bare «teamwork» er viktig i arbeidslivet, det er også individuell prestasjon
Som anerkjenner at ikke bare læringsprosessen er viktig, det er også resultatene av prosessen
Som anerkjenner at studentene ikke er like noen vil trives med «skoleopplegg», andre vil ha akademisk frihet
Listen kunne vært lengre.
Men nå har dere vunnet, jfr. Stortingsmelding 27 samt Giskes utspill.
Dere har solgt et produkt. Mappeevaluering er tingen, eksamen er «ut».
Kanskje det nå er på tide med en mer akademisk og analytisk orientert samtale om pedagogiske prinsipper?
Jeg har en drøm
Om en pedagog som kan være mer konkret
Som selv kan komme med motforestillinger, gjerne ut i fra egen forskning
Som kan fortelle oss hvor det gjennomføres mappeevaluering, med hvilke ressurser, og med hvilke erfaringer på godt og vondt ...
Finnes du?
Gunn Elisabeth Birkelund
Professor i sosiologi, UiO







