Universitetet skal strømlinjeformes, og da gjelder det å være et av de normale fagene som egner seg for strømlinjeforming. For Østasiatisk institutt innebærer nyordningen en nivåsenkning.

Utdanningsministerens planer om å avskaffe utenlandsstipendet går av naturlige grunner verst ut over de japanskstuderende. Japan er og blir verdens mest kostbare land å oppholde seg i. Hva kan være hensikten med denne omleggingen – det kan da ikke være noe mål at japanskstudentene skal holdes i Norge?

Samtidig skal studiene forkortes. Heretter skal alle opp på hovedfagsnivå på to år. Det blir et pussig hovedfag! Man må altså kunne minst 2000 skrifttegn for å kunne lese en japansk avis – japanerne selv lærer det ikke før på gymnaset.

Undertegnede leser nok italiensk bedre enn han leser japansk, og det skyldes ikke at han noen sinne har hatt en italienskleksjon. Men italiensk er da lett nok – alfabetet og den grammatikalske strukturen er den samme som i norsk, og det meste av ordforrådet er likt. Hvis man skal ut av den trygge andedammen i Europa, blir det straks vanskeligere. Det lar seg nok gjøre å lære japansk, men det tar tid, og det koster penger.

Hvis alle språkstudenter skal behandles «likt», og det skal innebære at alle skal holde seg i Norge i studietiden og alle skal i gang med hovedfagsstudiet etter to år, vil altså nivået variere med språkets vanskelighetsgrad. Det er sikkert morsomt å leke at man har et studietilbud i japansk, men jeg håper de rette myndigheter i tide ser det latterlige med hovedfagsstudenter som knapt nok leser og skriver på barneskolenivå.