Universitas omtaler 9. mai 2012 frivillighetsturisme under overskriften «Frivillig - fordi jeg fortjener det». Her blandes en rekke saker sammen og fordømmelsen fra forskerhold synes både absolutt og nedlatende. Terje Tvedt hevder at «...[U]nge frivillige må oppfattes som et eksempel på kulturell arroganse og [...] denne gangen er det tømt for enhver rasjonalitet». Unge mennesker oppfordres videre til å «gi driks» hvis man ønsker å gjøre noe for fattige i Afrika. Vi i Fredskorpset tror ambisjonene bør legges høyere.

Vi er enige i at det er nødvendig med et kritisk blikk på det stadig økende antall kommersielle virksomheter som tilbyr frivillighetsturisme. Men det er ingenting irrasjonelt i unge menneskers ønske om å styrke egen kunnskap og kompetanse gjennom å forsøke å hjelpe andre og bidra til positive endringer.

De nye aktørene møtes nå med den samme kritikken som bistandsbransjen har blitt konfrontert med de siste 50 årene: At folk reiser ut for sin egen del, inkompetansen råder, måloppnåelsen er for dårlig og prosjektene gir negative konsekvenser for lokalt næringsliv.

De mange nye aktørene innenfor såkalt frivillighetsturisme driver lønnsomt, sender ut et stort antall unge mennesker og gjør det enkelt for ungdom å få den utenlandserfaringen de ønsker seg. Vi i Fredskorpset har jobbet med dette området i snart 50 år, og for oss er bildet atskillig mer sammensatt. En lav inngangspris betyr lavere kvalitet, dårligere lokal forankring og færre involverte beslutningstakere. Selv om man har reelle ambisjoner om å hjelpe til, mangler man lokalt forankrede målsetninger der mottaker definerer egne behov. Kravet om effektivitet og profitt vinner over de gode hensikter.

Fredskorpset har gjennom svært mange år lært det Maria Bergli forteller til Universitas at hun har lært gjennom sitt opphold i Kamerun: Tid, ressurser og dedikasjon er avgjørende for å virkelig utgjøre en forskjell – noen uker er i de fleste tilfeller ikke nok. Fredskorpsets prosjekter handler om gjensidig utveksling av unge, motiverte mennesker som vil bidra til positive endringer. De er basert på partnerskap mellom organisasjoner eller institusjoner som sikrer lokal forankring og eierskap. Prosjektene er resultat av behovsanalyser med strenge krav til langsiktig bærekraft og gjennomsyres av ambisjoner om gjensidighet fra alle involverte parter. Og den viktigste endringseffekten finner faktisk sted når fredskorpserne reiser tilbake.

Terje Tvedt forsøker i Universitas artikkel å hjelpe den villfarne ungdommen på rett vei ved å si at man skal prøve å være et medmenneske og ikke en hjelper. For oss i Fredskorpset er dette to sider av samme sak.

Innlegget er forkortet.