Annonse

Oslo Internasjonale Teaterfestival

Digitale fotspor

Nettet har gjort meg til en utålmodig leser, skriver Warsan Ismail.

Obskur informasjon om afrikanske pattedyr er bare en smarttelefon unna.

«"Sjiraff" er egentlig et somalisk ord», påstod jeg under et selskap forleden. Jeg ble ikke trodd. Det er ytterst få som tror at somaliere duger til noe utover piratvirksomhet. Noen av mine venner mente at navnet hadde latinsk opphav. De mest eventyrlige foreslo arabisk eller persisk etymologi. Det tok ikke lang tid før samtlige satt med nesene rettet mot androids, iphones og ipads. Under ett minutt senere lå fasiten på bordet.

Leif Osvold forutså ikke at internettet ville bli en essensiell del av hverdagene våre da han, i 1996, skrev et sint leserinnlegg til Dagens Næringsliv hvor han beskrev internettet som «en flopp; det vil si en “motegreie” som kommer til å dø ut om et par år». Ikke bare er obskur informasjon om afrikanske pattedyr en smarttelefon unna, men som studenter er nettets bunnløse databaser uunnværlige under studiene.

Samtidig har fremveksten av sosiale medier gitt oss muligheten til å pleie og danne nye nettverk. Konseptet «deling» forbinder vi nå med mer enn divisjon; deling innebærer også «retweets» og «likes». Revolusjoner blir twitret, overgrep filmet og lagt ut på Youtube, og vi blir kjent med aktivister og tenkere fra hele verden. Med alt det positive vi assosierer med internett og de sosiale mediene, og deres kontinuerlige tilstedeværelse i livene våre, er det ofte vanskelig å studere fenomenene kritisk.

Nicholas Carr skrev i 2008 en seks-sider lang artikkel med tittelen «Is Google Making Us Stupid: What the internet is doing to our brains». Artikkelen ble trykket i det amerikanske tidsskriftet The Atlantic. Kjernen i artikkelen er at internett ikke bare forsyner oss med informasjon, men at det også er et instrument som påvirker hvordan vi tenker. Carr bruker seg selv som et eksempel og forteller at hans evne til å fordype seg i en lengre tekst, evnen til å verdsette og nyte språket, er sterkt svekket.

Nettet, mener han, har redusert hans kapasitet til å konsentrere seg om og kontemplere over litterære tekster. Kritikerne av Carr anklaget ham for å være en ludditt, eller en teknologisk pessimist. Hos meg traff han en nerve. Jeg har òg blitt en utålmodig leser. Hjernen min vil gjerne ha informasjon kondensert, i 140 tegn, i faktabokser øverst i avisartikler, og gjerne med konklusjonen i fet skrift - innledningsvis.

Et annet bekymringsmoment ved internett i dag er den økende skreddersyingen. Google og andre søkemotorer lagrer informasjon om deg gjennom din netthistorikk. Har du tidligere besøkt mange nettsider om sjiraffens navnehistorie, er det antakeligvis slike sider som vil bli prioritert høyt når du søker etter «sjiraff» på nytt. Skreddersyingen er et nødvendig onde. Med uendelig mye informasjon lagret på verdensveven er det viktig å finne måter å kategorisere og organisere dem på. Googles algoritmer sikrer at du får opp relevante søk, men hva er egentlig relevans?

For en konspirasjonsteoretiker som dyrker forestillinger om at øglemennesker styrer verden, vil Google dirigere ham mot nettsider rettet mot denne tematikken. Av den massive kunnskapen som ligger ute på nett, får konspirasjonsteoretikeren servert informasjon som bekrefter, og ofte sementerer, hans vrangforestillinger. Googles algoritmer forteller ham ikke at han tar feil.

Et tredje bekymringsmoment er personvern. En problematikk en del er sterkt engasjert i, for eksempel gjennom motstand mot datalagringsdirektivet, men som mange ikke har en formening om.

Jo mer aktiv du er på nett, desto mer informasjon lagres om deg. Du etterlater deg stadig digitale fotspor, fotspor Google bruker når du søker «sjiraff» og som også brukes kommersielt, gjennom skreddersydde annonser. Mange av dine digitale fotspor er uslettelige. Et eller annet sted i Silicon Valley ligger bildene fra Roskilde, selv etter at du har deaktivert din facebook-konto. Det er umulig å ikke ha digitale fotspor. Men det er mulig å trå varsomt og kritisk.

Annonse

Debattmøte

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i lesarbrev

Hvem debatterer vi for?

Debatten om profesjonskravet ved PSI har dreid seg bort fra sakens kjerne, og blitt fremstilt som en profesjonskamp. Begrunnelsen for at et krav om å være autorisert som norsk psykolog ble fremmet, har i liten grad kommet til syne i debatten.

Leker vi studentdemokrati?

Som studentutvalgsmedlemmer føler vi oss sett ned på av liste-representanter.

Det må bli enklere å studere når man er syk

Realistlista vil at UiO skal prioritere syke studenter, og gi dem muligheten til å velge obligatorisk undervisning først.

Selvmotsigende samfunnsviterliste

Dersom Samfunnsviterlista virkelig hadde vært så grønne som de gir seg ut for å være, ville de ønsket Grønn Liste velkommen i Studentparlamentet

En offensiv studentorganisasjon

Undervisningsformene har på mange studier stått på stedet hvil siden 50-tallet. Det er ikke akseptabelt.

Et nødvendig onde

Valget står mellom aldri å pusse opp, eller være mer trangbodd i en periode. Vi har valgt det siste.

Si meg, behersker De touch?

Like viktig som at dagens studenter får jobbe på PC under eksamen, er det at de lærer seg å mestre touch-metoden.

Diskriminering på Psykologisk institutt

Hvis en godkjent psykolog skal være ansvarlig for ikke-klinisk forskning og utdanning på instituttet, bør vel også en ikke-kliniker kunne være ansvarlig for klinisk forskning og undervisning?


Flere saker fra lesarbrev »

Annonse

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr