Annonse

Best på pensum
Lynraskt internett!

Digitale fotspor

Nettet har gjort meg til en utålmodig leser, skriver Warsan Ismail.

Obskur informasjon om afrikanske pattedyr er bare en smarttelefon unna.

«"Sjiraff" er egentlig et somalisk ord», påstod jeg under et selskap forleden. Jeg ble ikke trodd. Det er ytterst få som tror at somaliere duger til noe utover piratvirksomhet. Noen av mine venner mente at navnet hadde latinsk opphav. De mest eventyrlige foreslo arabisk eller persisk etymologi. Det tok ikke lang tid før samtlige satt med nesene rettet mot androids, iphones og ipads. Under ett minutt senere lå fasiten på bordet.

Leif Osvold forutså ikke at internettet ville bli en essensiell del av hverdagene våre da han, i 1996, skrev et sint leserinnlegg til Dagens Næringsliv hvor han beskrev internettet som «en flopp; det vil si en “motegreie” som kommer til å dø ut om et par år». Ikke bare er obskur informasjon om afrikanske pattedyr en smarttelefon unna, men som studenter er nettets bunnløse databaser uunnværlige under studiene.

Samtidig har fremveksten av sosiale medier gitt oss muligheten til å pleie og danne nye nettverk. Konseptet «deling» forbinder vi nå med mer enn divisjon; deling innebærer også «retweets» og «likes». Revolusjoner blir twitret, overgrep filmet og lagt ut på Youtube, og vi blir kjent med aktivister og tenkere fra hele verden. Med alt det positive vi assosierer med internett og de sosiale mediene, og deres kontinuerlige tilstedeværelse i livene våre, er det ofte vanskelig å studere fenomenene kritisk.

Nicholas Carr skrev i 2008 en seks-sider lang artikkel med tittelen «Is Google Making Us Stupid: What the internet is doing to our brains». Artikkelen ble trykket i det amerikanske tidsskriftet The Atlantic. Kjernen i artikkelen er at internett ikke bare forsyner oss med informasjon, men at det også er et instrument som påvirker hvordan vi tenker. Carr bruker seg selv som et eksempel og forteller at hans evne til å fordype seg i en lengre tekst, evnen til å verdsette og nyte språket, er sterkt svekket.

Nettet, mener han, har redusert hans kapasitet til å konsentrere seg om og kontemplere over litterære tekster. Kritikerne av Carr anklaget ham for å være en ludditt, eller en teknologisk pessimist. Hos meg traff han en nerve. Jeg har òg blitt en utålmodig leser. Hjernen min vil gjerne ha informasjon kondensert, i 140 tegn, i faktabokser øverst i avisartikler, og gjerne med konklusjonen i fet skrift - innledningsvis.

Et annet bekymringsmoment ved internett i dag er den økende skreddersyingen. Google og andre søkemotorer lagrer informasjon om deg gjennom din netthistorikk. Har du tidligere besøkt mange nettsider om sjiraffens navnehistorie, er det antakeligvis slike sider som vil bli prioritert høyt når du søker etter «sjiraff» på nytt. Skreddersyingen er et nødvendig onde. Med uendelig mye informasjon lagret på verdensveven er det viktig å finne måter å kategorisere og organisere dem på. Googles algoritmer sikrer at du får opp relevante søk, men hva er egentlig relevans?

For en konspirasjonsteoretiker som dyrker forestillinger om at øglemennesker styrer verden, vil Google dirigere ham mot nettsider rettet mot denne tematikken. Av den massive kunnskapen som ligger ute på nett, får konspirasjonsteoretikeren servert informasjon som bekrefter, og ofte sementerer, hans vrangforestillinger. Googles algoritmer forteller ham ikke at han tar feil.

Et tredje bekymringsmoment er personvern. En problematikk en del er sterkt engasjert i, for eksempel gjennom motstand mot datalagringsdirektivet, men som mange ikke har en formening om.

Jo mer aktiv du er på nett, desto mer informasjon lagres om deg. Du etterlater deg stadig digitale fotspor, fotspor Google bruker når du søker «sjiraff» og som også brukes kommersielt, gjennom skreddersydde annonser. Mange av dine digitale fotspor er uslettelige. Et eller annet sted i Silicon Valley ligger bildene fra Roskilde, selv etter at du har deaktivert din facebook-konto. Det er umulig å ikke ha digitale fotspor. Men det er mulig å trå varsomt og kritisk.

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i lesarbrev

Ekspertgruppe gir Høyres studenter rett

Innføring av en studieavgift finansiert av Lånekassen strider ikke mot prinsippet om «lik rett til utdanning», uavhengig av sosial bakgrunn, skriver politisk nestleder i Høyres studenter, Mats A. Kirkebirkeland.

Professorers stillingsvern

«Jeg skal ha meg frabedt å bli slått sammen med folk som kommer med rasistiske utsagn», skriver tidligere UiO-professor Arnved Nedkvitne.

Professorer i bånd?

Dette er et altfor sporadisk fenomen til at vi trenger å innføre «tanter» i akademia som skal holde akademikere i ørene – eller svekke stillingsvernet, skriver historiestudent Ivar Staurseth om professor Nils Rune Langelands mye omtalte og utskjelte kommentar om pakistanere.

Ekspertgruppe gir studentene rett

Strategic Advisory Boards rapport om Universitetet i Oslo setter fingeren på det samme som Studentparlamentet: at studentene må få bedre oppfølging tidlig i studieløpet, skriver studentparlamentsleder Marianne Andenæs.

Vi trenger krevende studenter

Dere studenter møtes med krav og forpliktelser ved å si ja til en studieplass. Ansatte ved høyskoler og universiteter må gjengjelde dette ved å etterstrebe undervisning av høy kvalitet, skriver NOKUT-direktør Terje Mørland.

Skinndemokratiet

At demokratiske organer ved UiO bare forsvinner eller legger ned sin aktivitet, og at flere og flere beslutninger tas i lukkede, uformelle fora, burde bekymre flere enn Studentparlamentet, skriver Gabrielle Gjerdset, leder for Studentparlamentet ved UiO.

Mat for framtiden

Bruk forbrukermakten din og velg vegetarisk, skriver Kaisa R. Hautala, leder for vegetarkampanjen NOAH.


Flere saker fra lesarbrev »

Annonse

evalueringsportalen

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr

Annonse

Billån
Billig billån Søk billig lån til bil via Billån.no Sammenlign beste billån fra flere banker og få svar på dagen.